Vi veileder deg gjennom arveloven
Hos Paragrafer har vi samlet en omfattende oversikt over hver eneste paragraf i den norske Arveloven. Våre grundige artikler dekker alle relevante temaer, slik at du enkelt kan navigere og forstå hva som gjelder for din situasjon. Vi tilgjengeliggjør og folkeliggjøre juridisk informasjon.
For å få mest mulig ut av vårt innhold, anbefaler vi at du bruker vår stikkordmessige oversikt til å finne de spesifikke artiklene som interesserer deg. Enten du ønsker å lære mer om testament, fordeling av arv, samboer arv eller hva arv egentlig arv innebærer, vil våre artikler gi deg en klar og innsiktsfull forståelse.
Arveloven – Kapittel 1: Lovens virkeområde, definisjoner mv. (§§ 1-3).
§ 1 Hva loven gjelder
| Tema | Beskrivelse |
| Del 1 | Fordeling av arv etter lov eller testament, rett til uskifte, avtaler om arv |
| Del 2 | Dødsfallsbehandling, skifte av dødsbo, deling av eiendeler etter død, skifte av uskiftebo |
§ 2 Definisjoner
| Begrep | Definisjon |
| Arving | Den som har rett til arv etter arvelateren |
| Livsarving | Avdødes barn og deres etterkommere |
| Samboer | Person over 18 år som lever i et ekteskapsliknende forhold med en annen person over 18 år |
§ 3 Hvordan arv fordeles. Skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Legalarv | Arv etter loven tilfaller slektninger og eventuell ektefelle/samboer |
| Testamentsarv | Arvelateren kan bestemme en annen fordeling i et testament |
| Fordeling til frivillig virksomhet | Dersom ingen arvinger finnes, går arven til frivillig virksomhet for barn og unge |
| Skifteplikt | Boet skal skiftes etter dødsfall, med mindre ektefelle/samboer overtar uskiftet |
§ 4 Første arvegangsklasse
| Tema | Beskrivelse |
| Nærmeste arvinger | Avdødes livsarvinger |
| Fordeling | Arven deles likt mellom barna |
| Representasjon | Døde barns arvelodd går til deres livsarvinger |
| Fordeling ved barnløshet | Arvelodden til et barnløst barn går til øvrige barn eller deres livsarvinger |
| Ektefelle/samboer | Reglene i kapittel 3-6 gjelder dersom arvelateren etterlater seg ektefelle/samboer |
| Testament | Livsarvingenes rett til arv ved testament reguleres i kapittel 11 |
§ 5 Andre arvegangsklasse
| Tema | Beskrivelse |
| Arvinger | Avdødes foreldre og deres etterkommere |
| Fordeling | Foreldrene arver likt |
| Representasjon | Døde foreldres arvelodd går til deres livsarvinger |
| Arving i en linje | Dersom kun én forelder har etterkommere, arver disse hele arven |
| Ektefelle/samboer | Reglene i kapittel 3-6 gjelder dersom arvelateren etterlater seg ektefelle/samboer |
§ 6 Tredje arvegangsklasse
| Tema | Beskrivelse |
| Arvinger | Besteforeldre og deres etterkommere (tanter, onkler, søskenbarn) |
| Begrensning | Arveretten er begrenset til besteforeldrenes barnebarn (søskenbarn) |
| Fordeling | Arven fordeles etter linjer, med lik andel på hver gren |
| Ektefelle/samboer | Reglene i kapittel 3-6 gjelder dersom arvelateren etterlater seg ektefelle/samboer |
§ 7 Når foreldreskap gir grunnlag for arverett
| Tema | Beskrivelse |
| Gyldig foreldreskap | Arverett gjelder kun for foreldreskap fastsatt etter barneloven, adopsjonsloven eller annen lov |
| Seksuallovbrudd | En forelder som er dømt for visse seksuallovbrudd mot barnet, mister arveretten |
§ 8 Ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger
| Tema | Beskrivelse |
| Arvelodd | Ektefellen arver en firedel av arven |
| Minstearv | Ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp |
| Rettigheter for livsarvinger | Dersom ektefellen arver alt på grunn av minstearven, har livsarvingene likevel visse rettigheter |
§ 9 Ektefellens arverett når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger
| Tema | Beskrivelse |
| Arvelodd ved andre arvegangsklasse | Ektefellen arver halvparten av arven |
| Minstearv | Ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp |
| Arvelodd ved tredje arvegangsklasse | Ektefellen arver hele arven |
§ 10 Inngrep i ektefellens arverett ved testament
| Tema | Beskrivelse |
| Begrensning av arverett | Ektefellens arverett kan begrenses ved testament kun dersom ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen |
| Beskyttet minstearv | Et beløp tilsvarende seks ganger grunnbeløpet (fire ganger dersom det er livsarvinger) kan ikke fratas ektefellen ved testament |
Arveloven – Oversikt over §§ 11-30
§ 11 Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse
| Tema | Beskrivelse |
| Tap av arverett | Ektefellen mister arveretten dersom separasjon eller skilsmisse er begjært før arvelaterens død |
| Tidspunkt for tap | Arveretten faller bort når begjæringen om separasjon eller stevning om skilsmisse er mottatt av fylkesmannen eller retten |
§ 12 Arverett for samboere med felles barn
| Tema | Beskrivelse |
| Samboerdefinisjon | Gjelder samboere som definert i § 2 tredje ledd |
| Vilkår for arverett | Samboerne må ha, ha hatt eller vente barn sammen |
| Arvelodd | Samboeren arver fire ganger folketrygdens grunnbeløp |
| Prioritet | Arveretten går foran livsarvingenes arverett |
| Begrensning ved testament | Arveretten kan begrenses ved testament kun dersom samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren |
§ 13 Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår for arverett | Samboerne må ha vært samboere i minst fem år før dødsfallet |
| Arvelodd | Arvelateren kan i testament gi samboeren arv på inntil fire ganger grunnbeløpet |
| Unntak fra pliktdelsarv | Arveretten kan gå foran livsarvingenes pliktdelsarv |
§ 14 Retten til uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Uskifte med felleseie | Lengstlevende ektefelle har rett til å overta felleseiet uskiftet |
| Uskifte med særeie | Lengstlevende kan overta særeie uskiftet dersom det er bestemt i ektepakt, av giver/testator, eller arvingene samtykker |
| Innhold i uskifteformuen | Ved uskifte med særeie inngår også lengstlevendes eget særeie, med mindre annet er bestemt |
| Samtykke fra umyndige | For umyndige arvinger må både verge og fylkesmann samtykke til uskifte med særeie |
| Vilkår for samtykke | Det kan settes vilkår for samtykke til uskifte med særeie |
| Tidligere uskifte | Eksisterende uskifte må skiftes før nytt uskifte kan etableres |
| Separasjon/skilsmisse | Reglene i § 11 gjelder tilsvarende |
| Umyndig lengstlevende | Vergen kan begjære uskifte med samtykke fra fylkesmannen |
§ 15 Uskifte med særskilt livsarving
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår for uskifte | Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra barnet |
| Samtykke fra umyndige | For umyndige særkullsbarn kreves samtykke fra både verge og fylkesmann |
| Vilkår for samtykke | Det kan settes vilkår for samtykke til uskifte |
§ 16 Uskifteretten når noen av arvingene kan kreve arv
| Tema | Beskrivelse |
| Uskifte med flere arvinger | Selv om noen arvinger kan kreve arv, kan lengstlevende likevel sitte i uskifte med andre arvinger |
§ 17 Inngrep i ektefellens uskifterett ved testament
| Tema | Beskrivelse |
| Begrensning av uskifterett | Ektefellens rett til uskifte kan begrenses ved testament kun dersom ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen |
§ 18 Personlige forhold som fratar ektefellen rett til uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Tap av uskifterett | Ektefellen mister retten til uskifte dersom hans/hennes gjeldsforpliktelser vil vanskeliggjøre dekning av krav mot avdøde eller redusere arven til avdødes arvinger vesentlig |
| Klanderverdig atferd | Uskifterett tapes også dersom ektefellen har påført seg selv eller andre betydelig formuestap og ikke kan forventes å forvalte boet forsvarlig |
§ 19 Frist for melding om uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Melding til tingretten | Ektefellen må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet dersom han/hun vil sitte i uskifte |
| Unntak fra fristen | Fristen gjelder ikke for tilbakelevering til uskifte etter offentlig skifte eller privat skifte |
§ 20 Ektefellens ansvar for arvelaterens forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Gjeldsansvar | Lengstlevende ektefelle blir personlig ansvarlig for arvelaterens forpliktelser ved å overta boet uskiftet |
| Proklama | Ektefellen kan utstede proklama |
§ 21 Hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Alt lengstlevende ektefelle blir eier av, går inn i uskifteformuen |
| Unntak | Eiendeler som skal være særeie for lengstlevende etter ektepakt, testament eller bestemmelse fra giver/testator, holdes utenfor |
| Arv, gave og livsforsikring | Arv, gave og livsforsikring holdes utenfor uskifteformuen dersom det kreves skifte innen tre måneder etter mottakelsen |
§ 22 Råderetten over uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Eierrådighet | Lengstlevende ektefelle rår i levende live som en eier over uskifteformuen |
| Begrensninger | Unntak fra eierrådigheten kan følge av lov, testament eller avtale |
| Testamentarisk råderett | Lengstlevende kan i testament råde over en andel av uskifteformuen tilsvarende det egne arvinger skal arve, så langt det ikke strider mot pliktdelsreglene |
§ 23 Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Gaveforbud | Lengstlevende kan ikke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten samtykke fra arvingene |
| Gavesalg | Forbudet gjelder også gavesalg |
| Omstøtelse | Gaver som er gitt i strid med forbudet, kan omstøtes |
| Frist for omstøtelse | Omstøtelse må kreves innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven |
| Omstøtelse under offentlig skifte | Omstøtelse kan avgjøres av tingretten under offentlig skifte |
§ 24 Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår for arveoppgjør | Arveoppgjør til en arving kan bare gis dersom alle arvingene får en like stor andel av arven eller samtykker |
| Samtykke fra umyndige | For umyndige arvinger kreves samtykke fra både verge og fylkesmann |
| Tilsvarende oppgjør | Dersom en arving har fått arveoppgjør i strid med reglene, kan de andre arvingene kreve tilsvarende oppgjør |
| Skifteplikt | Dersom lengstlevende ikke er villig til å gi tilsvarende oppgjør, kan arvingene kreve skifte |
§ 25 Arvingenes adgang til å kreve bevissikring utenfor rettssak
| Tema | Beskrivelse |
| Bevissikring | Arvingene kan begjære bevissikring utenfor rettssak dersom det er grunn til å tro at lengstlevende har misbrukt sin råderett over uskifteformuen |
§ 26 Hvem som tar arv ved skifte av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Arvefall | Arvingene etter førstavdøde arver bare dersom de lever når uskifteboet skiftes |
| Uskifte basert på samtykke | Arving som har samtykket til uskifte, arver selv om han/hun dør før uskifteboet skiftes |
| Fordeling av arven | Arvingens andel fordeles da til dennes arvinger |
| Utdødd arvegangsklasse | Dersom arvingene i en arvegangsklasse dør ut, går ikke arven videre til en fjernere arvegangsklasse |
§ 27 Bortfall av retten til uskifte hvis den lengstlevende gifter seg eller blir samboer
| Tema | Beskrivelse |
| Gjengifte | Uskifteretten faller bort ved gjengifte |
| Samboerskap | Arvingene kan kreve skifte dersom lengstlevende etablerer samboerskap som har vart i minst to år eller der det er felles barn |
§ 28 Retten til å kreve skifte av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Lengstlevendes rett til skifte | Lengstlevende kan når som helst kreve skifte |
| Arvingenes rett til skifte | Arvingene kan kreve skifte dersom lengstlevende misbruker sin råderett over uskifteformuen |
| Umyndig arving | En umyndig arving kan kreve skifte når han/hun blir myndig |
| Umyndig lengstlevende/arving | Vergen kan kreve skifte med samtykke fra fylkesmannen |
§ 29 Skifte av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Skifte etter lengstlevendes død | Uskifteformuen deles likt mellom arvingene etter førstavdøde og lengstlevende |
| Skifte i lengstlevendes live | Lengstlevende har krav på arv etter §§ 8 eller 9 |
| Uskifte med særeie | Delingen skjer på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes særeie da uskiftet ble etablert |
| Delvis arveoppgjør | Tidligere arveoppgjør skal tas hensyn til ved fordelingen |
| Ingen arvinger etter lengstlevende | Dersom lengstlevende ikke etterlater seg arvinger, går arven til arvingene etter førstavdøde |
§ 30 Arvingenes krav på vederlag ved skifte av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Vederlagskrav | Arvingene kan kreve vederlag dersom lengstlevende har misbrukt sin råderett over uskifteformuen |
| Vederlag fra lengstlevendes formue | Vederlag kan kreves også fra lengstlevendes formue utenfor uskifteformuen dersom uskifteformuen ikke er tilstrekkelig |
| Bortfall av vederlagskrav | Dersom det ikke er tilstrekkelige midler til vederlag, bortfaller kravet |
Arveloven – Oversikt over §§ 31-50
§ 31 Hva som inngår i uskifteformuen når den skal skiftes
| Tema | Beskrivelse |
| Presumsjon | Alt lengstlevende eier, hører med til uskifteformuen når den skal skiftes |
| Bevis | Lengstlevende kan føre bevis for at noe ikke skal inngå i uskifteformuen |
§ 32 Retten til uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Samboerdefinisjon | Gjelder samboere som definert i § 2 tredje ledd |
| Vilkår for uskifte | Samboeren må ha, ha hatt eller vente barn med arvelateren |
| Uskifteformuen | Samboeren kan overta uskiftet: felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk |
| Utvidelse av uskifteformuen | Andre eiendeler kan overtas uskiftet dersom det er bestemt i testament eller arvingene samtykker |
| Uskifte med særeie | Reglene i § 14 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende |
| Uskifte med særkullsbarn | Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra barnet |
| Tidligere uskifte | Eksisterende uskifte må skiftes før nytt uskifte kan etableres |
| Annen lovgivning | § 14 sjette ledd og §§ 16 og 18 gjelder tilsvarende |
§ 33 Inngrep i samboerens uskifterett ved testament
| Tema | Beskrivelse |
| Begrensning av uskifterett | Samboerens rett til uskifte kan begrenses ved testament kun dersom samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren |
§ 34 Frist for melding om uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Melding til tingretten | Samboeren må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet dersom han/hun vil sitte i uskifte |
§ 35 Samboerens ansvar for arvelaterens forpliktelser mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Gjeldsansvar | Samboeren blir personlig ansvarlig for arvelaterens forpliktelser ved å overta boet uskiftet |
| Proklama | Samboeren kan utstede proklama |
§ 36 Hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Eiendeler som hører naturlig sammen med de eiendelene samboeren har overtatt uskiftet, går inn i uskifteformuen |
| Arv, gave og livsforsikring | Arv, gave og livsforsikring holdes utenfor uskifteformuen dersom det kreves skifte innen tre måneder etter mottakelsen |
§ 37 Råderetten over uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Eierrådighet | Lengstlevende samboer rår i levende live som en eier over uskifteformuen |
| Begrensninger | Unntak fra eierrådigheten kan følge av lov, testament eller avtale |
| Testamentarisk råderett | Lengstlevende kan i testament råde over en andel av uskifteformuen tilsvarende det egne arvinger skal arve, så langt det ikke strider mot pliktdelsreglene |
| Gaver og arveoppgjør | Reglene i §§ 23 og 24 gjelder tilsvarende |
| Bevissikring | Arvingene kan begjære bevissikring utenfor rettssak |
§ 38 Bortfall av retten til uskifte hvis den lengstlevende gifter seg eller blir samboer
| Tema | Beskrivelse |
| Gjengifte | Uskifteretten faller bort hvis lengstlevende samboer gifter seg |
| Nytt samboerskap | Arvingene kan kreve skifte dersom lengstlevende etablerer nytt samboerskap som har vart i minst to år eller der det er felles barn |
§ 39 Skifte av uskifteformuen
| Tema | Beskrivelse |
| Lengstlevendes rett til skifte | Lengstlevende samboer kan når som helst kreve skifte |
| Arvingenes rett til skifte | Arvingene kan kreve skifte dersom lengstlevende misbruker sin råderett over uskifteformuen |
| Umyndig samboer/arving | Vergen kan kreve skifte med samtykke fra fylkesmannen |
| Skifte etter lengstlevendes død | Uskifteformuen deles mellom arvingene etter førstavdøde og lengstlevende på grunnlag av verdiforholdet mellom samboernes formuer da uskiftet ble etablert |
| Skifte i lengstlevendes live | Lengstlevende har krav på arv etter §§ 12 eller 13 |
| Annen lovgivning | § 26, § 29 fjerde og femte ledd og § 30 gjelder tilsvarende |
§ 40 Dødsdisposisjoner
| Tema | Beskrivelse |
| Testament | Arvelateren kan bestemme i testament hvem som skal arve |
| Gyldighetskrav | En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig |
| Definisjon | Som dødsdisposisjon regnes avtaler og gaver som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans/hennes levetid |
| Unntak | Unntak fra definisjonen kan følge av særskilt lovbestemmelse |
§ 41 Testasjonsevne
| Tema | Beskrivelse |
| Testasjonsalder | Den som har fylt 18 år, kan opprette testament |
| Testament fra mindreårige | Testament fra noen under 18 år er bare gyldig dersom det er stadfestet av Kongen |
| Ugyldighet | En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen |
§ 42 Formkrav
| Tema | Beskrivelse |
| Skriftlighet | Testamentet skal være skriftlig |
| Underskrift | Testator skal underskrive dokumentet |
| Vitner | To vitner skal bevitne underskriften |
| Vitnenes kunnskap | Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament |
| Vitnenes underskrift | Vitnene skal underskrive dokumentet mens testator er til stede |
| Krav til vitnene | Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile og ikke være i en tilstand som nevnt i § 41 annet ledd |
| Ugyldighet | Testamentet er ugyldig dersom formkravene ikke er fulgt |
| Datering | Testamentet bør dateres |
§ 43 Påtegning på testamentet om formkrav mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Innhold i påtegningen | Testamentsvitnene bør i påtegning på testamentet opplyse om formreglene er fulgt, om testator opprettet testamentet av fri vilje, og om testator var ved sans og samling |
| Datering og fødselsdato | Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi sine fødselsdatoer |
| Bevisverdi | Påtegningen skal anses som bevis nok for de forhold den omfatter, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile på den |
§ 44 Ugyldighet ved testasjon til fordel for testamentsvitne mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Ugyldige disposisjoner | Disposisjoner i testamentet til fordel for et testamentsvitne eller visse nærstående til vitnet er ugyldige |
| Nærstående | Omfatter ektefelle/samboer, barn, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, og ektefelle/samboer til disse |
| Ansettelsesforhold | Disposisjoner til fordel for den vitnet er ansatt hos, er ugyldige |
| Unntak | Disposisjonen er likevel gyldig dersom tilknytningen trolig ikke har hatt betydning for innholdet i testamentet |
| Testamentsfullbyrder | En person kan være testamentsvitne selv om han/hun er innsatt som testamentsfullbyrder |
§ 45 Ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Ugyldige disposisjoner | Disposisjoner fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning er ugyldige |
| Misbruk | Omfatter misbruk av testators manglende dømmekraft, svakhetstilstand eller avhengige stilling |
| Ufornuftig bruk/ødeleggelse | Disposisjoner som går ut på bruk eller ødeleggelse uten fornuftig formål, er ugyldige |
§ 46 Nødtestament
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår | Nødtestament kan opprettes dersom testator er forhindret fra å opprette ordinært testament på grunn av farlig sykdom eller annet nødstilfelle |
| Muntlig testament | Testamentet kan opprettes muntlig for to vitner |
| Skriftlig testament | Testamentet kan opprettes skriftlig og underskrives av testator alene dersom det er umulig å opprette testament med vitner |
| Gyldighetsperiode | Nødtestamentet er gyldig i tre måneder etter at nødssituasjonen opphørte |
§ 47 Tilbakekall og endring av testament
| Tema | Beskrivelse |
| Tilbakekallsrett | Testator kan tilbakekalle eller endre testamentet sitt |
| Unntak | Unntak fra tilbakekallsretten kan følge av lov |
§ 48 Formkrav ved tilbakekall eller endring av testament
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Tilbakekall eller endring skal skje etter reglene for opprettelse av testament |
| Tilbakekall av mindreåriges testament | Kravet om stadfestelse gjelder ikke for tilbakekall av testament fra noen under 18 år |
| Tilbakekall ved ødeleggelse/overstryking | Hele testamentet kan tilbakekalles ved ødeleggelse eller overstryking |
| Ugyldighet | Tilbakekall eller endring som ikke oppfyller formkravene, er ugyldig |
§ 49 Arvepakt
| Tema | Beskrivelse |
| Binding av testasjonskompetanse | Testator kan ved arvepakt binde seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle testament |
| Formkrav | Arvepakt opprettes etter reglene for opprettelse av testament |
| Samtykke fra fylkesmannen | For personer under vergemål kreves samtykke fra fylkesmannen dersom arvepakten gjelder midler personen ikke selv rår over |
§ 50 Livsarvingenes pliktdelsarv
| Tema | Beskrivelse |
| Pliktdelsarv | To tredeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene |
| Beløpsbegrensning | Pliktdelsarven er begrenset til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje |
| Disposisjonsrett | Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament dersom det er særskilt hjemmel i lov eller livsarvingene samtykker |
| Samtykke fra umyndige | For umyndige livsarvinger kreves samtykke fra både verge og fylkesmann |
Arveloven – Oversikt over §§ 51-70
§ 51 Testators bestemmelse om hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte
| Tema | Beskrivelse |
| Utbetaling i kontanter | Arvelateren kan bestemme at pliktdelsarven skal utbetales i kontanter |
| Utdeling av eiendeler | Arvelateren kan gi en livsarving rett til å arve en bestemt eiendel, selv om den er verdt mer enn arvingens andel |
| Begrensning | Retten til å arve en bestemt eiendel kan ikke gripe inn i ektefellens eller samboerens rettigheter etter §§ 113 og 114 eller husstandsfellesskapsloven § 2 |
§ 52 Testators bestemmelse om formuesordningen for pliktdelsarven
| Tema | Beskrivelse |
| Formuesordning | Arvelateren kan bestemme at en ordning som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 og 43 skal gjelde for pliktdelsarven |
§ 53 Testators bestemmelse om livsarvingens råderett over pliktdelsarven
| Tema | Beskrivelse |
| Begrenset råderett | Arvelateren kan fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år |
| Avkastning | Avkastningen av arven tilfaller uansett livsarvingen |
| Forvaltning | Arven forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7, med mindre annet er bestemt |
| Kreditorenes dekningsrett | Arvingens råderett og kreditorenes dekningsrett kan begrenses etter dekningsloven § 3-2 |
| Opphevelse/omdanning | Bestemmelsen om begrenset råderett kan oppheves eller omdannes etter reglene i stiftelsesloven |
| Arv som ikke er pliktdelsarv | Reglene gjelder tilsvarende for all arv dersom bare en del av arven er pliktdelsarv, med mindre annet er bestemt |
§ 54 Testators bestemmelse om den videre arvegangen for pliktdelsarv i visse tilfeller
| Tema | Beskrivelse |
| Død før fylte 18 år | Arvelateren kan bestemme hvordan pliktdelsarven skal fordeles dersom livsarvingen dør før fylte 18 år |
| Bortfall av bestemmelsen | Bestemmelsen mister sin virkning når livsarvingen fyller 18 år, eller gifter seg eller får barn før dette |
| Manglende testasjonsevne | Arvelateren kan bestemme hvordan pliktdelsarven skal fordeles dersom livsarvingen mangler testasjonsevne |
| Unntak | Bestemmelsen gjelder ikke dersom livsarvingen etterlater seg ektefelle, samboer med arverett eller egne livsarvinger, eller har opprettet gyldig testament |
§ 55 Testators bestemmelse om å gjøre en livsarving arveløs
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår for arveløsgjøring | Arvelateren kan gjøre en livsarving arveløs dersom livsarvingen har gjort seg skyldig til straff for et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot arvelateren eller dennes nærmeste familie |
| Stadfestelse | Testamentet må stadfestes av Kongen |
| Virkning | Arven fordeles som om livsarvingen var død før arvelateren |
§ 56 Utdeling til barn som fortsatt ble forsørget da arvelateren døde
| Tema | Beskrivelse |
| Rett til utdeling | Barn som arvelateren fortsatt forsørget, har rett til en sum av boet til å sikre livsopphold og utdanning mv. |
| Begrensning ved testament | Retten kan ikke begrenses ved testament |
| Annen lovgivning | Reglene i §§ 52 til 55 gjelder tilsvarende |
| Prioritet | Retten skal oppfylles før annen arv |
| Begrensning i pliktdelsarven | Retten kan bare oppfylles i pliktdelsarven dersom boets midler ellers ikke strekker til |
§ 57 Tolkning av testament
| Tema | Beskrivelse |
| Subjektiv tolkning | Testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente |
| Feilskrift/annet mistak | Dersom testamentet har fått et annet innhold enn testator mente på grunn av feilskrift eller annet mistak, skal testamentet gjelde slik testator mente |
§ 58 Supplerende tolkningsregler
| Tema | Beskrivelse |
| Forutsetning | Reglene gjelder når det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet |
| Utilstrekkelig arv | Dersom arven ikke strekker til, skal den som skal arve en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum |
| Død testamentsarving | Dersom en testamentsarving dør før testator, trer testamentsarvingens livsarvinger inn i dennes sted |
| Samboer/ektefelle | Dersom samlivet tok slutt før testator døde, faller en testamentarisk disposisjon til fordel for ektefelle/samboer bort |
| Arv av bestemt ting | Den som skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser eller penger dersom tingen ikke finnes i boet |
| Flere testamenter | Alle testamenter gjelder, med mindre et yngre testament tilbakekaller eller strider mot et eldre |
§ 59 Forutsetningssvikt
| Tema | Beskrivelse |
| Uriktige forutsetninger | En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom testator var uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av forhold som var avgjørende for disposisjonen |
| Bristende forutsetninger | En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom forhold som var avgjørende for disposisjonen, har endret seg etter at testamentet ble opprettet, slik at disposisjonen utvilsomt ikke lenger gir uttrykk for testators vilje |
| Tolkning | Dersom det kan klarlegges hva testator ville ha ment med den rette kunnskapen, skal dette legges til grunn |
| Unntak | Tolkningsregelen gjelder ikke dersom testator senere ble kjent med det riktige eller nye forholdet og kunne ha endret eller tilbakekalt testamentet |
§ 60 Felles testament og gjensidig testament
| Tema | Beskrivelse |
| Virkeområde | Bestemmelsene i §§ 61 og 62 gjelder for felles testamenter og gjensidige testamenter |
| Definisjon – Felles testament | To eller flere personer oppretter testament i samme dokument |
| Definisjon – Gjensidig testament | To eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre |
§ 61 Tilbakekall og endring av felles testament og gjensidig testament
| Tema | Beskrivelse |
| Tilbakekall/endring før første dødsfall | Tilbakekall eller endring er bare gyldig dersom den andre testatoren har fått kunnskap om det før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren, eller dersom denne som følge av tilbakekallet/endringen får minst like god rett til arv |
| Tilbakekall/endring etter første dødsfall | Lengstlevende kan bare endre bestemmelser om arv til egne arvinger eller arvinger innsatt etter særskilt ønske fra lengstlevende |
| Unntak | Unntak gjelder dersom den lengstlevende uten testamentet ville ha arvet alt etter den førstavdøde, eller dersom testamentet gir uttrykk for en annen adgang til å endre testamentet |
§ 62 Supplerende tolkningsregler for felles testament og gjensidig testament
| Tema | Beskrivelse |
| Forutsetning | Reglene gjelder dersom testatorene ikke etterlater seg livsarvinger, og det ikke er grunn til å tro at testatorene mente noe annet da testamentet ble opprettet |
| Livsdisposisjoner | Lengstlevende rår i levende live som en eier over hele formuen, selv om testamentet gir førstavdødes arvinger arverett |
| Likedeling | Dersom testamentet ikke bestemmer noe om fordelingen mellom slektene, skal arven deles likt mellom arvingene etter førstavdøde og lengstlevende |
| Full testasjonsrett | Dersom testamentet ikke sier noe om arvefordelingen etter lengstlevendes død, har lengstlevende full testasjonsrett |
| Sekundærarverett | Dersom lengstlevende ikke har opprettet testament, går halvparten av formuen til førstavdødes arvinger, med mindre lengstlevende på dødsfallstidspunktet er gift på nytt eller har samboer med arverett |
§ 63 Oppbevaring og registrering av testament hos tingretten
| Tema | Beskrivelse |
| Innlevering | Testator kan levere testamentet til oppbevaring og registrering hos enhver tingrett |
| Krav til innlevering | Testamentet skal leveres i original, og testator skal oppgi navn og fødselsnummer |
| Lukket omslag | Testamentet kan leveres i lukket omslag |
| Tilbakelevering | Testamentet kan tilbakeleveres til testator ved personlig fremmøte, til advokat eller på annen betryggende måte |
| Taushetsplikt | Retten skal ikke gi opplysninger til andre enn testator om at testamentet er til oppbevaring |
| Unntak – Vergemål | Fylkesmannen kan få opplyst at testamentet er til oppbevaring dersom testator er under vergemål |
| Gyldighet | Oppbevaring og registrering har ikke betydning for testamentets gyldighet |
| Tilbakekall/endring | Det kreves ikke melding til retten om tilbakekall eller endring |
| Fremleggelse | Retten skal sørge for at testamentet legges frem når testator er død |
| Erstatningsansvar | Staten er erstatningsansvarlig dersom testamentet ikke legges frem på grunn av feil hos retten |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om innlevering, registrering, oppbevaring, utlevering og fremleggelse av testamenter |
§ 64 Bortkommet testament
| Tema | Beskrivelse |
| Gyldighet | Et bortkommet testament er gyldig dersom det kan sannsynliggjøres at testator har opprettet et gyldig testament, og innholdet kan bringes på det rene |
| Tilbakekall | Testamentet legges ikke til grunn dersom det kan antas at det er tilbakekalt |
§ 65 Frister for å kreve arv etter et testament eller for å motsette seg et testament
| Tema | Beskrivelse |
| Frist for å kreve arv | En rett etter et testament kan bare gjøres gjeldende dersom minst én av testamentsarvingene har varslet tingretten innen seks måneder |
| Unntak fra varsel | Varsel er ikke nødvendig dersom tingretten eller en som ellers skulle ha arvet, har fått kunnskap om testamentet |
| Frist for å motsette seg testament | En påstand om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, må varsles til tingretten innen seks måneder |
| Varsel til testamentsarvingene | Påstanden kan også gjøres gjeldende dersom alle testamentsarvingene er varslet |
§ 66 Arvefall og vilkår for å ta arv
| Tema | Beskrivelse |
| Arvefall | Arven anses falt ved arvelaterens død, med mindre annet er bestemt |
| Vilkår for å arve | Bare den som lever eller er unnfanget ved arvelaterens død, har rett til arv |
§ 67 Ukjent dødsrekkefølge og dødsfall straks etter hverandre som følge av samme hendelse
| Tema | Beskrivelse |
| Ukjent dødsrekkefølge | Dersom det er uvisst om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd |
| Tilbakesøkning | Arvingens arvinger kan kreve tilbakesøkning dersom det senere blir klarlagt at arvingen overlevde arvelateren |
| Dødsfall straks etter hverandre | Arvingen skal regnes for ikke å ha overlevd arvelateren dersom de dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse |
§ 68 Fraværende arving
| Tema | Beskrivelse |
| Uvisst om arvingen lever | Dersom det er uvisst om arvingen lever, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren |
| Tilbakesøkning | Arvingen eller dennes arvinger kan kreve tilbakesøkning dersom det senere blir klarlagt at arvingen overlevde arvelateren |
| Forsvunnet/fraværende arving | Dersom en arving er forsvunnet eller fraværende, skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret |
§ 69 Forbigått arving
| Tema | Beskrivelse |
| Tilbakesøkning | En arving som uriktig er forbigått ved skiftet, kan kreve tilbakesøkning |
§ 70 Krav om tilbakeføring av arv etter §§ 67, 68 eller 69
| Tema | Beskrivelse |
| Ansvar | Arvinger som har mottatt for mye arv, er ansvarlige i samme forhold som deres andel av arven |
| Solidarisk ansvar | Arvinger som kjente eller burde kjenne til at noen var forbigått, har solidarisk ansvar |
| Tilbakeføring av bestemt ting | En arving som har overtatt en bestemt ting, kan kreve at tapet fordeles på de andre arvingene |
| Avhendet/forbrukt arv | Arvingen er ansvarlig for arvens verdi på avhendelses- eller forbrukstidspunktet |
| Lemping | Kravet kan lempes dersom det ville være urimelig at arvingen skulle svare fullt ut |
| Tilbakeføring av ting | Den som har overtatt en ting, skal levere den tilbake dersom han/hun ikke var i god tro |
Arveloven – Oversikt over §§ 71-90
§ 71 Foreldelse av arverett
| Tema | Beskrivelse |
| Foreldelsesfrist | Retten til å kreve arv foreldes etter ti år |
| Avbrytelse av foreldelse | Foreldelse avbrytes ved melding til tingretten, krav om offentlig skifte eller søksmål |
| Unntak fra foreldelse | Krav på arv foreldes ikke under offentlig skifte eller uskifte |
| Utsatt arvefall | Foreldelsesfristen løper fra det tidspunktet arvingen kunne ha gjort arvekravet gjeldende |
§ 72 Fradømmelse av arverett
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår | En arving kan fradømmes arverett dersom han/hun dømmes for en straffbar handling mot arvelateren eller en annen arving, og handlingen forårsaker død eller tap av testasjonsevne |
| Dødsfall/tap av testasjonsevne | Omfatter tilfeller der arvelateren dør eller mister evnen til å opprette testament på grunn av handlingen |
| Straffbar handling mot annen arving | Omfatter tilfeller der en arving dør på grunn av en straffbar handling begått av en annen arving |
| Unnfanget barn | Omfatter tilfeller der et unnfanget barn ikke blir født levende på grunn av en straffbar handling |
| Tilregnelighet | Gjelder også dersom gjerningspersonen ikke kan straffes på grunn av utilregnelighet |
| Avgjørelse | Avgjørelse om tap av arverett treffes ved dom |
| Hvem kan kreve fradømmelse | Enhver som får rett til arv eller større arv kan kreve fradømmelse |
| Fradømmelse i straffesak | Påtalemyndigheten kan kreve fradømmelse i straffesak, og retten kan fradømme arverett av eget tiltak |
| Virkning | Arven fordeles som om arvingen var død før arvelateren |
| Tilbakeføring av arverett | Arveretten kan gis tilbake ved testament som stadfestes av Kongen |
| Uskifterett | Reglene gjelder tilsvarende for tap av retten til uskifte |
§ 73 Arvingens råderett over fremtidig og falt arv
| Tema | Beskrivelse |
| Forbud mot disposisjoner | Avtaler om salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over fremtidig arv er ikke gyldige |
| Fremtidig arv i uskifte | Forbudet gjelder også retten til arv i et uskiftebo |
| Unntak – Forhåndsavtaler | Arvingene kan avtale fordeling av eiendeler i det fremtidige skifteoppgjøret dersom arvelateren samtykker |
| Råderett over falt arv | Etter arvefallet kan arvingen råde over arven |
| Begrensning i overføring | Arvingen kan ikke overføre rettighetene som arving på annen måte enn ved avkall |
| Utleggspant | Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv |
§ 74 Avkall på arv
| Tema | Beskrivelse |
| Avkall | En arving kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv |
| Virkning | Arven fordeles som om arvingen var død før arvelateren |
| Avkall på uskifte | Ektefelle eller samboer kan gi avkall på retten til uskifte |
| Mottaker av avkall | Avkall på fremtidig arv gis til arvelateren, avkall på falt arv gis til dødsboet |
| Avkall i uskiftebo | Avkall på arv etter førstavdøde kan gis til lengstlevende i uskifte |
§ 75 Avkorting i arv
| Tema | Beskrivelse |
| Vilkår for avkorting | En ytelse fra arvelateren til en livsarving skal avkortes i arven dersom dette var satt som en betingelse for ytelsen |
| Skriftlig betingelse | Betingelsen om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene |
| Avkortingsbeløp | Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt |
| Tilbakeføring | Arvingen plikter ikke å tilbakeføre noe til boet dersom avkortingsbeløpet er større enn arveretten |
| Avkorting ved død arving | Avkorting gjøres i arven til arvingens livsarvinger dersom arvingen dør før arvelateren |
| Virkning av avkorting | Avkortingen får bare betydning for fordelingen mellom livsarvingene, og ikke for ektefellens/samboerens arv eller arvelaterens testasjonskompetanse |
§ 76 Fordeling av formuen når den avdøde ikke har arvinger
| Tema | Beskrivelse |
| Fordeling | Dersom avdøde ikke har arvinger etter lov eller testament, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om fordelingen |
| Unntak | Departementet kan bestemme at arven skal gå til slektninger eller andre nærstående |
§ 77 Avgjørelser ved skiftet når formuen skal fordeles etter § 76
| Tema | Beskrivelse |
| Departementets oppgaver | Departementet treffer avgjørelser under skiftet, for eksempel om salg av eiendeler |
| Dekning av utgifter | Departementet skal påse at utgiftene til bobehandling og gravferd dekkes |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om oppgavene |
§ 78 Lovvalg
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Arveretten i den staten der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, skal anvendes |
| Unntak | Unntak kan følge av overenskomst med fremmed stat |
§ 79 Arvelaterens adgang til å foreta lovvalg
| Tema | Beskrivelse |
| Lovvalg | Arvelateren kan bestemme at arveretten skal avgjøres etter loven i den staten der han/hun er eller har vært statsborger |
| Unntak | Lovvalget er ikke gyldig dersom arvelateren er norsk statsborger ved dødsfallet |
| Formkrav | Lovvalget skal være uttrykkelig og i testaments form |
| Ektefelle/samboer | Ektefellens/samboerens arverettigheter kan begrenses ved lovvalg bare dersom han/hun har fått kunnskap om lovvalget før arvelaterens død |
| Unntak fra kunnskapskravet | Unntak gjelder dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen/samboeren |
| Nordisk konvensjon | Tredje ledd gjelder tilsvarende for lovvalg etter den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte |
§ 80 Formkrav for testamenter
| Tema | Beskrivelse |
| Formgyldighet | Et testament er formgyldig dersom det oppfyller formkravene i en av de opplistede statene |
| Tilbakekall/endring | Reglene gjelder tilsvarende for tilbakekall eller endring av testament |
§ 81 Grunnleggende rettsprinsipper (ordre public)
| Tema | Beskrivelse |
| Ordre public | En regel i fremmed rett kan ikke anvendes dersom den strider mot grunnleggende rettsprinsipper i norsk rett |
§ 82 Overenskomst med fremmed stat
| Tema | Beskrivelse |
| Overenskomst | Det kan inngås overenskomst med fremmed stat om internasjonal-privatrettslige regler på arve- og skifterettens område |
| Lovs kraft | Kongen kan kunngjøre overenskomsten som gjeldende med lovs kraft i Norge |
§ 83 Skiftemyndigheten
| Tema | Beskrivelse |
| Skiftemyndighet | Tingretten er skiftemyndighet |
| Unntak | Kongen kan bestemme at skiftemyndigheten skal legges til en særskilt domstol |
§ 84 Skiftemyndighetens stedlige kompetanse
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Skiftet foretas av tingretten i den rettskretsen der arvelateren hadde sitt alminnelige verneting ved dødsfallet |
| Unntak – Manglende verneting | Dersom arvelateren ikke hadde noe alminnelig verneting, behandles boet av tingretten i den rettskretsen der arvelateren oppholdt seg ved dødsfallet |
| Sammensatt skifte/uskiftebo | Skifte av et sammensatt skifte eller uskiftebo foretas av tingretten i den rettskretsen der ektefellen/samboeren har sitt alminnelige verneting |
| Skifte av avsatt arv | Skifte av avsatt arv foretas av tingretten på det stedet der arven først falt |
| Skifte uten bosted i Norge | Skifte foretas av tingretten for Oslo dersom arvelateren ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge |
| Avtalt verneting | Det kan ikke avtales et annet verneting enn det som følger av loven |
| Overføring av bobehandling | Tingretten kan overføre bobehandlingen til en annen tingrett etter reglene i domstolloven § 38 |
§ 85 Skiftebehandling i Norge. Lovvalg
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Skifte kan kreves for norsk skiftemyndighet når arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted i Norge |
| Unntak | Skifte kan kreves også når arvelateren ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge, dersom det ikke kreves skifte i bostedslandet og visse vilkår er oppfylt |
| Lovvalg | Skiftebehandling for norsk skiftemyndighet gjennomføres etter norsk lov |
§ 86 Inhabilitet
| Tema | Beskrivelse |
| Inhabilitetsregler | Reglene om inhabilitet i domstolloven kapittel 6 gjelder for dommeren i en skiftesak |
| Bostyrere og vitner | Reglene gjelder tilsvarende for bostyrere og vitner |
§ 87 Rett til innsyn i testament hos tingretten etter arvelaterens død
| Tema | Beskrivelse |
| Innsynsrett | Den som uten testamentet ville ha arvet, kan kreve innsyn i testamentet |
| Begrenset innsyn | Den som er tilgodesett i testamentet, kan kreve innsyn i den delen som gjelder egne rettigheter |
| Utvidet innsyn | Retten kan gi innsyn i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere sine rettigheter |
| Gjensidig testament | Ved den førstavdødes død er innsynsretten begrenset til den delen av testamentet som gjelder arven etter den førstavdøde |
| Privat skifte | Testamentet overlates til arvingene ved privat skifte, men retten skal beholde en kopi |
§ 88 Oppgaver etter loven som kan delegeres til saksbehandlere
| Tema | Beskrivelse |
| Delegasjon | Domstollederen kan delegere visse oppgaver til en saksbehandler |
| Oppgaver som kan delegeres | Omfatter utstedelse av formuesfullmakter, bankboksfullmakter, skifteattester og uskifteattester, samt fastsettelse av sikkerhet for skifteomkostningene og oppnevnelse av bostyrer |
| Annen delegasjon | Domstollederen kan også delegere andre oppgaver, for eksempel å styre skiftesamlinger |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om delegasjon |
§ 89 Melding om dødsfall. Opplysninger om den avdøde
| Tema | Beskrivelse |
| Meldeplikt | Dødsfall skal straks meldes til tingretten, namsmannen eller lensmannen |
| Meldepliktige | Melding skal gis av legen, ektefelle/samboer, nærmeste slektninger eller person som var til stede ved dødsfallet |
| Fullmakt | Meldeplikten kan oppfylles ved fullmektig |
| Opplysningsplikt | Ektefelle/samboer, nærmeste slektninger og testamentsarvinger plikter å gi opplysninger om avdøde |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om melding av dødsfall |
§ 90 Tingrettens innledende behandling
| Tema | Beskrivelse |
| Kontroll av testament | Retten skal kontrollere om avdøde har innlevert testament til oppbevaring |
| Søk etter arvinger | Retten bør søke å finne frem til mulige slektsarvinger |
| Varsel til arvinger | Retten skal varsle dem som kan ha krav på arv |
| Varsel til testamentsarvinger | Retten skal varsle dem som er tilgodesett i testament |
| Varsel til fylkesmannen | Retten skal varsle fylkesmannen dersom det er umyndige arvinger |
| Varsel om stiftelse | Retten skal varsle Stiftelsestilsynet og eventuelle styremedlemmer dersom testamentet bestemmer at det skal opprettes en stiftelse |
| Bistand fra politiet | Retten kan kreve bistand fra politiet for å finne arvinger |
| Veiledningsplikt | Retten skal veilede dem som kan ha rettigheter i boet |
| Melding til landbruksmyndighetene | Retten skal melde fra til landbruksmyndighetene dersom boet inneholder en landbrukseiendom |
§ 91 Registrering og sikring av boets eiendeler
| Tema | Beskrivelse |
| Krav om registrering/sikring | Enhver med rettigheter i boet kan kreve registrering eller sikring av boets eiendeler |
| Rettens avgjørelse | Retten bestemmer omfanget av registrering/sikring og om det skal skje verdsettelse |
| Sikring av eget tiltak | Retten kan av eget tiltak sikre boets eiendeler |
| Tinglysing | Retten kan tinglyse erklæring om at eiendom tilhører dødsboet |
| Fremgangsmåte | Retten bestemmer fremgangsmåten for registrering/sikring |
| Varsel og tilstedeværelse | Rekvirenten og arvingene skal varsles og har rett til å være til stede, med mindre det vanskeliggjør tiltaket |
| Vitne | Retten kan bestemme at et vitne skal være til stede |
| Bistand | Retten kan engasjere hjelp og be om bistand fra politiet |
| Dekning av omkostninger | Rekvirenten dekker omkostningene, men disse dekkes av boet ved offentlig skifte |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om registrering og sikring av boets eiendeler |
§ 92 Formuesfullmakter og bankboksfullmakter mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Formuesfullmakt | Retten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, inkludert skatteopplysninger |
| Unntak | Fullmakt kan ikke gis til arvinger som bare skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi |
| Innsyn i bankkonti | Fullmakten gir rett til innsyn i saldo og transaksjonsdata for de siste tre måneder før dødsfallet |
| Utvidet innsyn | Innsyn i transaksjonsdata for inntil tolv måneder kan gis når særlige grunner tilsier det |
| Eldre transaksjonsdata | Innsyn i eldre transaksjonsdata krever ekstraordinære omstendigheter |
| Fullmakt til begravelsesbyrå | Retten kan gi begravelsesbyrå fullmakt til innsyn i skatteopplysninger for siste år |
| Bankboksfullmakt | Retten kan gi fullmakt til å gjennomgå arvelaterens bankboks |
| Tilstedeværelse | En bankansatt skal være til stede ved gjennomgåelse av bankboksen |
§ 93 Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama) før skifteform er valgt
| Tema | Beskrivelse |
| Proklama | Retten skal kunngjøre en frist for kreditorene til å melde sine krav dersom en arving krever det |
§ 94 Testamentarisk bestemmelse om opprettelse av en stiftelse
| Tema | Beskrivelse |
| Forberedende rettsmøte | Arvingene skal innkalles til et forberedende rettsmøte |
| Offentlig skifte | Retten skal åpne offentlig skifte dersom noen bestrider stiftelsens arverett |
| Privat skifte | Arvingen må kreve offentlig skifte dersom stiftelsens arverett bestrides |
| Stiftelsestilsynets representasjon | Stiftelsestilsynet kan representere stiftelsen dersom den er uten styre |
| Innsynsrett | Stiftelsestilsynet kan kreve å bli holdt orientert om avgjørelser under skiftet |
§ 95 Fullmakt til å disponere uten skifteattest i bo der den avdødes eiendeler er av liten verdi
| Tema | Beskrivelse |
| Fullmakt | Retten kan gi fullmakt til å disponere over avdødes eiendeler dersom disse er av liten verdi |
| Ansvar | Fullmektigen er ansvarlig for å dekke avdødes forpliktelser |
| Eiendeler av større verdi | Dersom avdøde hadde eiendeler av større verdi enn antatt, gjelder lovens øvrige regler |
§ 96 Melding om uskifte mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Melding om uskifte | Ektefelle/samboer som vil sitte i uskifte, må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet |
| Fristforlengelse | Retten kan forlenge fristen |
| Innhold i meldingen | Meldingen skal inneholde opplysninger om arvingene og en oversikt over eiendeler og forpliktelser |
| Erklæring om verdiforhold | Dersom uskifteboet omfatter særeie, skal det gis en erklæring om verdiforholdet mellom særeiemidlene og felleseiemidlene |
| Registrering og verdsettelse | Dersom partene ikke blir enige om verdiene, skal det kreves registrering og verdsettelse gjennom tingretten |
| Samboeruskifte | Reglene i annet ledd gjelder tilsvarende for samboeruskifte |
| Varsel til fylkesmannen | Retten skal sende fylkesmannen opplysninger om meldingen dersom lengstlevende eller arvingene er under vergemål |
| Oppnevnelse av setteverge | Fylkesmannen skal vurdere om det skal oppnevnes setteverge for arving under vergemål |
| Unntak fra fristen | Fristen gjelder ikke for tilbakelevering til uskifte etter offentlig skifte eller privat skifte |
§ 97 Uskifteattest
| Tema | Beskrivelse |
| Utstedelse | Retten skal utstede uskifteattest når vilkårene for uskifte er oppfylt |
| Privat skifte | Ved privat skifte skal attesten utstedes når arvingene samtykker eller bekrefter at det er inngått avtale om oppgjøret |
| Legitimasjon | Uskifteattesten gir lengstlevende legitimasjon til å rå over arvelaterens eiendeler |
§ 98 Skifte av dødsbo. Skifteformene
| Tema | Beskrivelse |
| Skifte av dødsbo | Reglene i kapittel 15 til 17 gjelder for skifte av dødsbo |
| Definisjon – Dødsbo | Dødsboet omfatter alle eiendeler og forpliktelser arvelateren etterlater seg |
| Definisjon – Skifte | Skifte er oppgavene som skal utføres frem til forpliktelsene er dekket og eiendelene fordelt |
| Skifteformer | Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig |
| Vilkår for privat skifte | Privat skifte krever at ansvaret for arvelaterens forpliktelser er overtatt, og at det ikke åpnes offentlig skifte |
| Hensynsfull skiftebehandling | Skiftet skal gjennomføres slik at omkostningene står i forhold til verdiene |
§ 99 Testamentsfullbyrder
| Tema | Beskrivelse |
| Oppnevnelse | Arvelateren kan i testament bestemme at en testamentsfullbyrder skal gjennomføre skiftet |
| Binding | Bestemmelsen er ikke bindende for livsarvinger, ektefelle eller samboer med arverett |
| Krav om offentlig skifte | Bestemmelsen er ikke til hinder for at det kreves offentlig skifte |
| Fullmakt | Testamentsfullbyrderen opptrer som fullmektig ved privat skifte |
| Bostyrer | Testamentsfullbyrderen skal oppnevnes som bostyrer ved offentlig skifte |
| Unntak | Retten kan bestemme at skiftet skal gjennomføres uten bistand fra testamentsfullbyrderen |
§ 100 Utstedelse av proklama. Melding til kreditorer utenfor Norge
| Tema | Beskrivelse |
| Proklama | Arvelaterens kreditorer skal varsles om dødsfallet og oppfordres til å melde sine krav ved proklama |
| Ett proklama | Det skal ikke utstedes mer enn ett proklama for hvert bo |
| Melding til utenlandske kreditorer | Kjente kreditorer med bopel utenfor Norge skal gis særskilt melding |
§ 101 Proklamaets innhold. Kunngjøring
| Tema | Beskrivelse |
| Innhold | Proklamaet skal inneholde opplysninger om arvelateren, en oppfordring til kreditorene om å melde sine krav, fristen for å melde krav, og opplysninger om hvem krav skal meldes til |
| Kunngjøring | Proklamaet kunngjøres i Norsk lysingsblad og i en avis |
| Dekning av omkostninger | Omkostningene dekkes av boet ved offentlig skifte, ellers av den som har krevd proklama |
§ 102 Melding av krav og virkning av proklamaet
| Tema | Beskrivelse |
| Frist | Fristen for å melde krav er seks uker fra siste kunngjøring |
| Preklusjon | Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort |
| Krav som omfattes | Proklamaet gjelder bare krav som påhvilte arvelateren |
| Unntak | Proklamaet gjelder ikke for eiendomsrett, tilbakeholdsrett eller panterett |
§ 103 Forhold som har samme virkning som å melde krav
| Tema | Beskrivelse |
| Erkjennelse | Arvingenes erkjennelse av kravet har samme virkning som melding |
| Krav meldt i konkurs | Krav meldt i konkurs har samme virkning som melding |
| Saksanlegg | Saksanlegg mot arvingene har samme virkning som melding |
| Foreldelse | Reglene om foreldelse i tvisteloven gjelder tilsvarende |
| Saksanlegg mot én arving | Saksanlegg mot én arving avbryter ikke fristen for de andre arvingene |
§ 104 Rett til å overta eiendeler og rett til å kreve eiendeler solgt
| Tema | Beskrivelse |
| Overtakelse ved enighet | En arving kan overta eiendeler dersom ingen av de andre arvingene motsetter seg det |
| Overtakelse ved uenighet | En arving kan overta eiendeler ved uenighet dersom gode grunner taler for det |
| Salgsrett | Arvingene kan kreve at eiendeler som ikke overtas, selges |
| Unntak – Begrenset testamentsarv | Arvinger som bare skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, kan ikke kreve salg |
| Salg ved offentlig skifte | Retten kan bestemme at eiendeler skal selges ved offentlig skifte dersom arvingene ikke blir enige |
| Salg mellom arvingene | Retten kan bestemme at salg bare skal skje mellom arvingene |
| Unntak | Reglene gjelder ikke dersom annet følger av lov eller testament |
§ 105 Verdsettelse av eiendelene
| Tema | Beskrivelse |
| Verdsettelse ved enighet | Eiendeler som overtas, verdsettes til den verdien arvingene er enige om |
| Avtale om verdsettelse | Arvingene kan avtale hvordan verdsettelsen skal skje |
| Verdsettelsestidspunkt | Verdien skal knyttes til det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen |
§ 106 Verdsettelse ved skiftetakst
| Tema | Beskrivelse |
| Skiftetakst | Eiendelen verdsettes ved skiftetakst dersom arvingene ikke blir enige |
| Takstens innhold | Taksten skal svare til eiendelens omsetningsverdi |
| Skjønnsmedlemmer | Skiftetaksten holdes av tre skjønnsmedlemmer |
| Dommerens deltakelse | Dommeren deltar i taksten dersom det er tvist om odels- eller åsetesrett |
| Overtakst | Overtakst behandles av en annen dommer enn den som holdt skiftetaksten |
| Saksomkostninger | Saksomkostninger ved overtakst følger reglene i tvisteloven kapittel 20 |
| Fremme av takst | Skiftetakst og overtakst kan fremmes selv om partene uteblir |
| Forkynnelse/meddelelse | Forkynnelse kan erstattes av meddelelse |
| Skjønnsloven | Skjønnslovens bestemmelser gjelder tilsvarende |
§ 107 Oppgjør
| Tema | Beskrivelse |
| Innbetaling til boet | Arving som overtar eiendeler som overstiger arveretten, skal betale det overskytende til boet |
| Skifteutlegg | Arving som overtar fast eiendom, kan utstede en fordring til de andre arvingene med pantesikkerhet i eiendommen |
| Unntak | Skifteutlegg kan ikke gis dersom innbetalingen er nødvendig for å dekke boets forpliktelser |
| Oppsigelse | Fordringen kan sies opp med seks måneders varsel |
| Rente | Renten tilsvarer mellomrenten etter § 144 |
| Motregning | Arvelaterens krav på arvingen skal avregnes i arven |
§ 108 Særlige regler for eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett
| Tema | Beskrivelse |
| Odelsløsning | Arving med odels- eller åsetesrett kan kreve å overta eiendommen |
| Frist for å melde krav | Tingretten/bostyreren kan sette frist for å melde krav om odelsløsning |
| Tap av odelsrett | Arving som oversittes fristen, taper odelsretten |
| Verdsettelse | Eiendommen verdsettes etter reglene i odelsloven |
| Kreditorenes dekningsrett | Kreditorene kan gis krav på arvingen med pantesikkerhet i eiendommen |
§ 109 Delingen av felleseiet
| Tema | Beskrivelse |
| Deling av felleseie | Felleseie deles etter reglene i ekteskapsloven kapittel 15 |
| Tidspunkt for deling | Felleseiet deles før dødsboet skiftes |
| Særeie | Særeie trekkes inn i skiftet i den utstrekning det følger av ekteskapsloven eller arveloven |
| Insolvent arvelater | Ved insolvens er det bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet som inngår i dødsboet |
§ 110 Fortegnelse over eiendeler og forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Fortegnelse fra ektefelle | Retten kan kreve at ektefellen setter opp en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser |
| Fortegnelse fra samboer | Retten kan kreve at samboeren setter opp en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser |
Arveloven – Oversikt over §§ 111-130
§ 111 Råderetten over eiendeler under skiftet og vederlag for bruk
| Tema | Beskrivelse |
| Råderett | Ektefelle/samboer beholder vederlagsfritt råderetten over sine eiendeler under skiftet |
| Vederlag | Etter ett år kan det kreves vederlag for bruk av eiendeler som tilhørte arvelateren |
| Sameie | Vederlag for sameieeiendom skal svare til arvelaterens sameieandel |
| Bruksrett til bolig og løsøre | Ektefelle/samboer har vederlagsfri bruksrett til bolig og løsøre inntil det er avklart hvem som skal overta disse |
| Unntak fra vederlagsfrihet | Retten kan bestemme at det skal betales vederlag dersom skiftet trekker ut i tid |
| Fratakelse av råderett | Retten kan frata ektefellen/samboeren råderetten over eiendelene dersom det er fare for at han/hun utilbørlig forsinker skiftet eller forringer boets krav |
§ 112 Kreditorenes dekningsgrunnlag
| Tema | Beskrivelse |
| Dekningsrett | Ektefellens kreditorer kan kreve dekning i hans/hennes eiendeler frem til skiftet er avsluttet |
| Begrensning | For gjeld som ektefellen har pådratt seg etter arvelaterens død, kan det ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles |
§ 113 Retten til å overta eiendeler som er i felleseie
| Tema | Beskrivelse |
| Overtakelse av eiendeler brakt inn i felleseiet | Ektefellen har rett til å overta eiendeler som han/hun har brakt inn i felleseiet, med mindre det er åpenbart urimelig |
| Overtakelse av bolig og løsøre | Ektefellen har rett til å overta bolig og løsøre som har vært brukt som felles bolig, med mindre det er åpenbart urimelig |
| Begrensning | Retten til å overta bolig gjelder bare dersom boligen hovedsakelig har vært brukt som felles bolig |
| Odels- og åsetesrett | Ektefellens rett til å overta eiendom gjelder også eiendom med odels- eller åsetesrett |
| Offentlig skifte | Ved offentlig skifte gjelder § 104 første ledd tredje punktum tilsvarende |
| Forkjøpsrett | Ektefellen har forkjøpsrett ved salg av eiendeler til andre enn arvingene |
§ 114 Retten til å overta eiendeler ved særeie eller samboerskap
| Tema | Beskrivelse |
| Overtakelse av særeie | Ektefellen har rett til å overta bolig og løsøre som var arvelaterens særeie, med mindre særlige grunner taler mot det |
| Samboeres overtakelsesrett | Ved samboerskap kan samboeren overta bolig og innbo etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2 |
§ 115 Tidspunktet for verdsettelse av eiendeler
| Tema | Beskrivelse |
| Ektefellens egne eiendeler | Verdsettelsen skjer på tidspunktet for arvelaterens død |
| Andre eiendeler | Verdsettelsen skjer på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen |
| Avtale | Partene kan avtale et annet verdsettelsestidspunkt |
§ 116 Ansvaret for arvelaterens forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Gjeldsansvar | Minst én av de myndige arvingene må påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser ved privat skifte |
| Solidarisk ansvar | Flere arvinger som påtar seg ansvaret, hefter solidarisk |
| Begrenset ansvar | Øvrige arvinger er ansvarlige bare inntil verdien av sin arv |
| Små bo | I små bo er ansvaret begrenset til boets eiendeler |
| Umyndige arvinger | Er ingen av arvingene myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret |
§ 117 Frist for å kreve privat skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Frist | En arving må ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser innen 60 dager etter dødsfallet dersom boet skal skiftes privat |
| Unntak | Fristen gjelder ikke for tilbakelevering til privat skifte etter offentlig skifte |
§ 118 Utstedelse av skifteattest
| Tema | Beskrivelse |
| Utstedelse | Skifteattest utstedes når vilkårene for privat skifte er oppfylt |
| Hvem attesten utstedes til | Attesten utstedes til den/de som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser |
| Innhold | Attesten skal inneholde opplysninger om arvingene og hvem som har påtatt seg gjeldsansvaret |
| Legitimasjon | Skifteattesten gir legitimasjon til å rå over arvelaterens eiendeler og forplikte boet |
| Retting | Attesten kan kreves rettet dersom det foreligger vesentlige feil |
| Anke | Avslag på skifteattest kan ankes |
| Varsel | Retten skal varsle arvingene om innholdet i attesten |
| Varsel til fylkesmannen | Retten skal sende kopi av attesten til fylkesmannen dersom det er umyndige arvinger |
| Varsel til Stiftelsestilsynet | Retten skal sende kopi av attesten til Stiftelsestilsynet dersom testamentet bestemmer at det skal opprettes en stiftelse |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om skifteattester |
§ 119 Oppgaver ved gjennomføringen av et privat skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Ansvar for skiftet | Arvingene som skifteattesten er utstedt til, gjennomfører skiftet |
| Fordeling av oppgaver | Oppgavene kan fordeles til andre |
| Rettidig skifte | Boet skal skiftes innen rimelig tid |
| Ivaretakelse av interesser | Skiftet skal ivareta arvingenes og øvrige rettighetshaveres interesser |
| Oppgaver | Bestemmelsen gir en oversikt over oppgaver som skal eller bør utføres ved privat skifte |
§ 120 Krav om enighet for beslutninger under skiftet
| Tema | Beskrivelse |
| Enstemmighet | Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene |
| Fullmakt | Arvingene kan gi én eller noen fullmakt til å treffe beslutninger |
| Unntak – Begrenset testamentsarv | Kravet om enighet gjelder ikke for arvinger som bare skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi |
| Unntak – Fraværende arvinger | Kravet om enighet gjelder ikke for arvinger med ukjent adresse eller som ikke besvarer henvendelser |
| Tiltak for å verne verdier | En arving kan forplikte de øvrige arvingene ved tiltak som er nødvendige og forholdsmessige for å verne verdier i boet |
§ 121 Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama)
| Tema | Beskrivelse |
| Krav om proklama | En arving kan kreve at det utstedes proklama |
| Utstedelse | Proklamaet utstedes av den som skifteattesten er utstedt til, eller dennes fullmektig |
| Proklama etter avsluttet skifte | Proklama kan utstedes også etter at det private skiftet er avsluttet |
§ 122 Dekning av boets og arvelaterens forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Dekningsplikt | Arvingene skal sørge for at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes |
| Prioritetsrekkefølge | Bestemmelsen angir i hvilken rekkefølge forpliktelsene bør dekkes |
| Insolvent bo | Ved insolvens skal forpliktelsene dekkes i prioritert rekkefølge |
| Forsinkelsesrente og mellomrente | Reglene i § 144 gjelder tilsvarende |
§ 123 Rett til å kreve at forpliktelsene dekkes før utdeling av arv
| Tema | Beskrivelse |
| Dekning før utdeling | Arving som har påtatt seg gjeldsansvaret, kan kreve at forpliktelsene dekkes før arven deles ut |
| Avsetning for uforfalt gjeld | Det kan kreves avsetning for uforfalt gjeld |
| Unntak | Krav om avsetning gjelder ikke dersom kravet er sikret ved pant |
§ 124 Oppfyllelse av bestemmelser i testament
| Tema | Beskrivelse |
| Oppfyllelse av testament | Krav som følger av testamentet, skal oppfylles etter at kreditorene er dekket |
| Forholdsmessig avkorting | Dersom boet ikke strekker til, skal det foretas forholdsmessig avkorting |
| Prioritet | En testamentsarving som skal arve en bestemt ting, går foran en testamentsarving som skal arve en pengesum |
§ 125 Arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted
| Tema | Beskrivelse |
| Avsetning av arv | Det skal settes av arv til en forsvunnet eller fraværende arving |
| Forvaltning | Arven forvaltes etter reglene i § 146 |
§ 126 Tvister under privat skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Partsevne | Dødsboet har ikke partsevne ved privat skifte |
| Parter i tvisten | Arvingene som reiser eller bestrider et krav, er parter i tvisten |
| Saksbehandling | Tvister behandles etter reglene i tvisteloven |
| Saksomkostninger | Omkostninger ved tvist som avgjøres i boets favør, dekkes av boet |
| Rettskraft | En rettskraftig avgjørelse gjelder for og mot alle som har interesser i boet |
§ 127 Hvem som kan kreve offentlig skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Krav om offentlig skifte | Tingretten åpner offentlig skifte når det kreves av en arving, kreditor, konkursbo, fylkesmannen/verge eller fordringshaver |
| Unntak – Begrenset testamentsarv | Arvinger som bare skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, kan ikke kreve offentlig skifte |
| Unntak – Umyndige | Umyndige arvinger kan ikke selv kreve offentlig skifte |
§ 128 Arvelaterens adgang til å bestemme offentlig skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Testamentarisk bestemmelse | Arvelateren kan bestemme i testament at boet skal skiftes offentlig |
| Binding | Bestemmelsen er bindende for alle arvingene |
§ 129 Tingrettens åpning av offentlig skifte av eget tiltak
| Tema | Beskrivelse |
| Offentlig skifte av eget tiltak | Retten skal åpne offentlig skifte dersom boet ikke er krevd overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristen, og boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene |
| Unntak – Særlige grunner | Retten kan åpne offentlig skifte selv om midlene ikke er tilstrekkelige dersom det foreligger særlige grunner |
| Statens ansvar | Staten hefter for skifteomkostningene opp til 50 ganger rettsgebyret |
| Andre tilfeller | Retten skal åpne offentlig skifte av eget tiltak også i tilfeller som nevnt i § 94 første ledd fjerde punktum og § 133 annet ledd første og annet punktum |
§ 130 Bortfall av retten til å kreve offentlig skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Avsluttet privat skifte | Det kan ikke kreves offentlig skifte etter at privat skifte er avsluttet |
| Unntak – Fylkesmannen | Fylkesmannen kan kreve offentlig skifte dersom en umyndig arving har fått en utilfredsstillende arv |
| Foreldelse | Retten til å kreve offentlig skifte foreldes etter tre år |
| Unntak – Sterke grunner | Retten kan åpne offentlig skifte etter fristens utløp dersom sterke grunner taler for det |
Arveloven – Oversikt over §§ 131-150
§ 131 Forberedende rettsmøte
| Tema | Beskrivelse |
| Innkalling | Retten skal innkalle arvingene og den som har krevd offentlig skifte til et forberedende rettsmøte |
| Unntak | Rettsmøte kan unnlates dersom det har liten hensikt |
| Begrenset testamentsarv | Arvinger med begrenset testamentsarv innkalles bare dersom det er hensiktsmessig |
| Formål | Møtet skal gi veiledning og avklare tvistespmål |
| Mekling | Dommeren kan mekle mellom partene |
| Rettsforlik | Det kan inngås rettsforlik dersom partene blir enige |
| Rettsgebyr | Den som har krevd offentlig skifte, dekker rettsgebyret, med mindre det åpnes offentlig skifte |
| Offentlighet | Rettsmøtet er ikke offentlig, og allmennheten har ikke innsynsrett |
§ 132 Sikkerhet for skifteomkostningene
| Tema | Beskrivelse |
| Sikkerhetsstillelse | Den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skifteomkostningene |
| Unntak | Sikkerhet kreves ikke dersom boets midler er tilstrekkelige |
| Statens krav | Staten trenger ikke å stille sikkerhet |
§ 133 Åpning av offentlig skifte. Tvist om vilkårene er til stede
| Tema | Beskrivelse |
| Åpning | Retten åpner offentlig skifte når vilkårene er oppfylt |
| Tvil om arvinger/vilkår | Retten kan bestemme offentlig skifte inntil tvil om arvinger eller vilkår er avklart |
| Midlertidige forføyninger | Retten kan treffe midlertidige forføyninger for å hindre at noe foregripes |
§ 134 Skiftebehandling ved tingretten eller ved bostyrer. Revisor og medhjelper
| Tema | Beskrivelse |
| Skiftebehandling | Offentlig skifte skjer ved tingretten |
| Bostyrer | Retten oppnevner som hovedregel en bostyrer til å gjennomføre skiftet |
| Unntak – Rettens gjennomføring | Retten kan selv gjennomføre skiftet |
| Revisor | Retten kan oppnevne en revisor for boet |
| Medhjelper | Retten kan engasjere en medhjelper dersom det ikke oppnevnes bostyrer |
§ 135 Formålet med det offentlige skiftet
| Tema | Beskrivelse |
| Klarlegging | Boets eiendeler, forpliktelser og arvinger skal klarlegges |
| Booppgjør | Skiftet avsluttes med et booppgjør |
| Forsvarlig forvaltning | Boets eiendeler skal forvaltes på en forsvarlig måte |
§ 136 Skiftemyndighetens kompetanse. Saksbehandlingsregler
| Tema | Beskrivelse |
| Kompetanse | Tingretten behandler spørsmål om åpning, gjennomføring og avslutning av offentlig skifte |
| Saksbehandling | Arveloven og tvisteloven gjelder for saksbehandlingen |
| Tvister | Tvister under skiftet avgjøres etter reglene i §§ 168 til 174 |
§ 137 Arvingenes rett til å uttale seg
| Tema | Beskrivelse |
| Uttalelsesrett | Arvingene skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning |
| Unntak | Arvinger med begrenset testamentsarv har ikke uttalelsesrett |
§ 138 Beslutninger under skiftet. Krav om enighet mellom arvingene
| Tema | Beskrivelse |
| Arvingenes enighet | Retten og bostyreren er bundet av arvingenes standpunkt dersom arvingene er enige |
| Unntak | Kravet om enighet gjelder ikke for fraværende arvinger eller arvinger med begrenset testamentsarv |
| Insolvent bo | Retten og bostyreren er ikke bundet av arvingenes enighet dersom boet er insolvent |
| Hensynet til fraværende arvinger/kreditorer | Retten og bostyreren er ikke bundet av arvingenes enighet dersom beslutningen strider mot en fraværende arvings eller kreditorenes interesser |
| Lovregler | Retten og bostyreren er ikke bundet av arvingenes enighet dersom beslutningen strider mot lov |
§ 139 Stedfortreder for person under vergemål og for upersonlig rettssubjekt
| Tema | Beskrivelse |
| Mindreårige | Vergen representerer mindreårige arvinger |
| Fratatt rettslig handleevne | Vergen representerer arvinger som er fratatt rettslig handleevne dersom fratakelsen omfatter disposisjoner som er nødvendige under skiftet |
| Psykisk helsetilstand | Vergen representerer arvinger som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke kan ivareta sine interesser |
| Oppnevnelse av verge | Retten/bostyreren skal sørge for at det oppnevnes verge dersom arvingen ikke har verge |
| Deltakelse i møter | Mindreårige arvinger over 15 år og arvinger som er fratatt rettslig handleevne eller har en psykisk helsetilstand som nevnt, skal innkalles til møter |
| Informasjon til arvingen | Arvingen skal informeres om avgjørelser som treffes |
| Innsynsrett | Arvingen har innsynsrett i dokumenter |
| Upersonlige rettssubjekter | Reglene i tvisteloven kapittel 2 gjelder tilsvarende for upersonlige rettssubjekter |
§ 140 Skiftesamlingen
| Tema | Beskrivelse |
| Innkalling | Retten kan innkalle arvingene til skiftesamling |
| Begrenset testamentsarv | Arvinger med begrenset testamentsarv innkalles bare dersom det er hensiktsmessig |
| Varsel | Innkalling skal skje med minst 14 dagers varsel |
| Rettsmøte | Skiftesamlingen er et rettsmøte |
| Offentlighet | Skiftesamlingen er ikke offentlig, og allmennheten har ikke innsynsrett |
§ 141 Registrering av boets eiendeler og forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Registreringsplikt | Boets eiendeler og forpliktelser skal registreres |
| Regler om registrering | Reglene i § 91 gjelder tilsvarende |
| Unntak | Registrering og proklama kan unnlates dersom det skiftes mellom ektefellen/samboeren og øvrige arvinger, og minst én arving har påtatt seg gjeldsansvaret, og ektefellen/samboeren fremlegger en ubestridt oversikt over boets eiendeler og forpliktelser |
§ 142 Kunngjøring av frist for å melde krav (proklama)
| Tema | Beskrivelse |
| Proklama | Det skal kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav |
| Unntak | Proklama er ikke nødvendig dersom det er utstedt proklama etter § 93 |
| Utstedelse | Proklamaet utstedes av retten eller bostyreren |
§ 143 Dekning av boets og arvelaterens forpliktelser
| Tema | Beskrivelse |
| Dekningsplikt | Retten/bostyreren skal sørge for at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes |
| Solvent bo | Krav som er godkjent, bør betales ved forfall |
| Insolvent bo | Utbetalinger kan bare foretas i henhold til booppgjøret |
| Unntak – Massekrav mv. | Massekrav og prioriterte krav kan betales før booppgjøret |
| Omsetning i penger | Boets eiendeler skal omsettes i penger så langt det er nødvendig for å dekke forpliktelsene |
| Foreløpig utbetaling | Foreløpig utbetaling kan foretas når proklamafristen er utløpt |
| Skattemelding | Det skal leveres skattemelding for inneværende og foregående år |
| Felles gjeld | Retten/bostyreren skal sørge for at felles gjeld dekkes av midlene som tilfaller hver av ektefellene |
| Overtakelse av gjeldsansvar | Dersom ansvaret for arvelaterens forpliktelser er overtatt, skal retten/bostyreren sørge for at kreditorene dekkes i samsvar med § 123 |
§ 144 Forsinkelsesrente og mellomrente
| Tema | Beskrivelse |
| Forsinkelsesrente | Kreditor kan kreve forsinkelsesrente dersom et krav betales etter forfall |
| Mellomrente | Det skal trekkes fra en mellomrente dersom et ikke rentebærende krav betales før forfall |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om rentesatser og beregning av rente |
§ 145 Oppfyllelse av bestemmelser i testament
| Tema | Beskrivelse |
| Oppfyllelse | Retten/bostyreren skal sørge for at krav som følger av testamentet, oppfylles |
§ 146 Arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted
| Tema | Beskrivelse |
| Avsetning av arv | Det skal settes av arv til en forsvunnet eller fraværende arving |
| Forvaltning | Arven forvaltes etter reglene i lov om forsvunne personar kapittel 2 |
| Unntak – Små beløp | Arv under to ganger grunnbeløpet skal ikke settes av dersom arvingen har ektefelle/samboer, slektninger eller har rådd over arven i testament |
| Fordeling av arven | Arven fordeles da til disse personene |
| Tilbakesøkning | Arvingen kan ikke kreve tilbakesøkning av arv som er fordelt etter fjerde punktum |
§ 147 Tvangsfullbyrdelse i boets eiendeler
| Tema | Beskrivelse |
| Tvangsfullbyrdelse | Tvangskraftig dom mot arvelateren kan tvangsfullbyrdes i boets eiendeler |
| Samtykke fra tingretten | I de første seks månedene etter dødsfallet kreves samtykke fra tingretten for tvangsdekning |
§ 148 Virkeområde
| Tema | Beskrivelse |
| Virkeområde | Reglene i §§ 148 til 157 gjelder når det er oppnevnt bostyrer |
§ 149 Hvem som kan oppnevnes som bostyrer. Sikkerhetsstillelse
| Tema | Beskrivelse |
| Bostyrer | Som hovedregel oppnevnes en advokat som bostyrer |
| Unntak | Andre kan oppnevnes dersom retten finner det ubetenkelig |
| Testamentsfullbyrder | Testamentsfullbyrderen skal oppnevnes som bostyrer |
| Sikkerhetsstillelse | Bostyreren skal være sikret gjennom en godkjent forsikringsordning |
| Forsikringspremie | Forsikringspremien er en skifteomkostning |
| Omsetning av fast eiendom | Bostyreren kan omsette boets faste eiendommer uten å stille ekstra sikkerhet |
§ 150 Bostyrerens oppgave og kompetanse
| Tema | Beskrivelse |
| Oppgave | Bostyrerens oppgave er å gjennomføre skiftet på tingrettens vegne |
| Medhjelpere | Bostyreren kan engasjere medhjelpere |
| Effektiv skiftebehandling | Bostyreren skal medvirke til at skiftet gjennomføres uten unødig opphold og uten unødige omkostninger |
| Kompetanse | Bostyreren har samme kompetanse som tingretten |
| Begrensninger | Bostyreren kan ikke avgjøre rettstvister eller innkalle til skiftesamlinger |
Arveloven – Oversikt over §§ 151-170
§ 151 Protokoll og regnskap mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Protokoll | Bostyreren skal føre protokoll over forhandlingene og beslutningene under skiftet |
| Regnskap | Bostyreren skal føre regnskap over boets midler |
| Atskillelse av midler | Boets midler skal holdes atskilt fra andre midler |
§ 152 Innberetninger til tingretten
| Tema | Beskrivelse |
| Innberetning etter tre måneder | Bostyreren skal sende innberetning til tingretten senest tre måneder etter oppnevningen |
| Innhold i innberetningen | Innberetningen skal inneholde oversikt over boets eiendeler, forpliktelser og arvinger, samt redegjørelse for den videre skiftebehandlingen |
| Redegjørelser om fremdrift | Bostyreren skal gi retten korte redegjørelser om fremdriften etter seks og ni måneder |
| Innberetning etter ett år | Bostyreren skal sende innberetning og regnskap etter ett år, og deretter etter rettens bestemmelser |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om innberetninger, redegjørelser og regnskap |
§ 153 Bomøter
| Tema | Beskrivelse |
| Innledende bomøte | Bostyreren skal innkalle arvingene til et innledende bomøte |
| Unntak | Bomøte kan unnlates dersom det har liten hensikt |
| Begrenset testamentsarv | Arvinger med begrenset testamentsarv innkalles bare dersom det er hensiktsmessig |
| Formål | Møtet skal gi oversikt over boet og avklare tvistespmål |
| Senere bomøter | Bostyreren kan innkalle til bomøter under skiftebehandlingen |
§ 154 Rett til å kreve skiftesamling
| Tema | Beskrivelse |
| Krav om skiftesamling | Bostyreren eller et flertall av arvingene kan kreve skiftesamling |
| Unntak | Arvinger med begrenset testamentsarv regnes ikke med ved beregning av flertall |
§ 155 Utkast til booppgjør
| Tema | Beskrivelse |
| Utkast | Bostyreren utarbeider utkast til booppgjør når boet er ferdig til avslutning |
| Godtgjørelse | Forslag til bostyrerens godtgjørelse skal tas med i utkastet |
§ 156 Klage over bostyreren
| Tema | Beskrivelse |
| Klage | En arving kan klage til tingretten over bostyreren |
| Klagegrunnlag | Klagen kan gjelde manglende fremdrift eller manglende tillit til bostyreren |
| Behandling av klagen | Retten skal forelegge klagen for bostyreren og kan kreve redegjørelse |
| Avgjørelse | Klagen avgjøres ved beslutning |
| Anke | Beslutningen kan ikke ankes |
§ 157 Tilbakekall av oppnevningen
| Tema | Beskrivelse |
| Tilbakekall | Retten kan tilbakekalle bostyrerens oppnevning |
| Grunnlag for tilbakekall | Oppnevningen kan tilbakekalles dersom bostyreren ikke utfører oppgavene forsvarlig, eller dersom bistand fra bostyreren ikke lenger er nødvendig |
§ 158 Tilbakelevering av boet til privat skifte eller uskifte
| Tema | Beskrivelse |
| Tilbakelevering til privat skifte | Boet skal tilbakeleveres til privat skifte dersom grunnen til offentlig skifte ikke lenger er til stede, og arvingene er enige |
| Sikkerhet for kreditorene | Ved tilbakelevering etter krav fra kreditor må det stilles sikkerhet for kreditorenes krav |
| Tilbakelevering til uskifte | Ektefelle/samboer kan kreve boet tilbakelevert til uskifte |
| Kjennelse | Tilbakelevering skjer ved kjennelse |
| Meddelelse/forkynnelse | Kjennelsen skal meddeles arvingene og kreditorene, og forkynnes for den tapende part dersom det har vært tvist |
| Fortsatt tvist | Tvister som er reist under offentlig skifte, fortsetter etter reglene i §§ 168 flg. |
| Bostyrerens godtgjørelse | Bostyreren utarbeider forslag til godtgjørelse som sendes arvingene |
§ 159 Innstilling av skiftebehandlingen
| Tema | Beskrivelse |
| Innstilling | Skiftebehandlingen skal innstilles dersom boets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene |
| Unntak | Innstilling skjer ikke dersom vilkårene i § 129 første ledd annet punktum er oppfylt |
| Allerede skiftet bo | Skiftebehandlingen skal innstilles dersom boet allerede er skiftet |
| Kjennelse | Innstilling skjer ved kjennelse |
| Solidarisk ansvar | Arvingene er solidarisk ansvarlige for arvelaterens forpliktelser inntil verdien av boets eiendeler |
| Bostyrerens godtgjørelse | Reglene i § 158 femte ledd om bostyrerens godtgjørelse gjelder tilsvarende |
§ 160 Fastsettelse av booppgjøret
| Tema | Beskrivelse |
| Avslutning av skiftet | Skiftet avsluttes ved fastsettelse av booppgjør |
| Utkast | Bostyreren eller retten utarbeider utkast til booppgjør |
| Innhold | Booppgjøret skal inneholde en oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser, og vise hvordan kreditorene dekkes og eiendelene fordeles |
| Utsendelse | Utkastet sendes til arvingene og kreditorene |
| Frist for merknader | Mottakerne gis en frist på minst to uker til å komme med merknader |
| Kjennelse | Booppgjøret fastsettes ved rettens kjennelse |
§ 161 Oversendelse av kjennelsen om booppgjøret
| Tema | Beskrivelse |
| Oversendelse | Kjennelsen om booppgjøret skal sendes til arvingene og kreditorene |
| Umyndige arvinger | Kjennelsen sendes også til fylkesmannen og vergen dersom en arving er umyndig |
| Fraværende arvinger | Kjennelsen sendes til vergen og fylkesmannen dersom en arving er forsvunnet eller fraværende |
| Stiftelse | Kjennelsen sendes til Stiftelsestilsynet dersom testamentet bestemmer at det skal opprettes en stiftelse |
§ 162 Anke mv.
| Tema | Beskrivelse |
| Anke | Kjennelsen om booppgjøret kan ankes |
| Frist | Ankefristen er én måned |
| Ankesum | Reglene om ankesum i tvisteloven gjelder tilsvarende |
| Omgjøring | Retten kan omgjøre booppgjøret så langt det ikke krever tilbakebetaling |
| Ankefrist ved omgjøring | Ankefristen løper fra omgjøringen |
§ 163 Utdelinger på grunnlag av booppgjøret
| Tema | Beskrivelse |
| Utdeling | Det kan ikke utdeles eiendeler før kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig |
| Unntak | En eiendel kan utdeles tidligere dersom det er klart hva arvingen har krav på, og boets midler er tilstrekkelige |
§ 164 Eiendeler av ubetydelig verdi
| Tema | Beskrivelse |
| Unntak fra utdeling | Eiendeler av ubetydelig verdi kan unntas fra utdeling |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om verdigrenser |
§ 165 Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering
| Tema | Beskrivelse |
| Tinglysing | Retten/bostyreren skal sørge for tinglysing av overføring av fast eiendom |
| Tinglysing av pant | Retten/bostyreren skal sørge for tinglysing av pant i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre |
| Beslagsforbud | Retten/bostyreren skal sørge for rettsvern ved beslagsforbud |
| Dekning av gebyr | Gebyr for tinglysing dekkes av boet |
§ 166 Eiendeler som dukker opp etter fastsettelsen av booppgjøret
| Tema | Beskrivelse |
| Eteroppgjør | Retten skal sørge for utdeling av eiendeler som dukker opp etter booppgjøret |
| Fremgangsmåte | Eteroppgjøret kan skje ved offentlig skifte, privat skifte eller ved overlating til en arving |
| Rettens skjønn | Retten kan tilpasse saksbehandlingen |
| Forskrift | Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen |
§ 167 Forbigått kreditor og forbigått arving
| Tema | Beskrivelse |
| Forbigått kreditor | En forbigått kreditor kan kreve arvingene for det han/hun har fått for lite |
| Forbigått arving | En forbigått arving kan kreve tilbakesøkning etter § 69 |
§ 168 Hva som behandles som skiftetvist
| Tema | Beskrivelse |
| Skiftetvister | Bestemmelsen lister opp hvilke tvister som behandles som skiftetvister |
| Unntak | Unntak gjelder for tvister som overføres til allmennprosess, tvister med tvungent verneting og tvister som skal behandles etter andre prosessregler |
| Tvister reist før offentlig skifte | Tvister som er reist før offentlig skifte, behandles ikke som skiftetvister |
| Overføring til skiftetvist | Tvister reist for annen domstol kan overføres til skiftetvist |
| Overføring til skiftetvist i samme domstol | Tvister reist etter andre prosessregler i samme domstol kan overføres til skiftetvist |
§ 169 Hvordan skiftetvister behandles
| Tema | Beskrivelse |
| Saksforberedelse | Retten bestemmer saksforberedelsen |
| Tvisteloven | Tvisteloven gjelder tilsvarende for skiftetvister, med visse unntak |
| Uttalelsesrett | Partene skal gis anledning til å uttale seg før dom avsies |
| Ankefrist | Ankefristen for avgjørelser som ikke skal forkynnes/meddeles, regnes fra den dagen avgjørelsen er truffet |
| Oppfriskning/gjenåpning | Det kan ikke gis oppfriskning eller kreves gjenåpning etter at kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig |
§ 170 Frister for å reise skiftetvist
| Tema | Beskrivelse |
| Frist | Retten kan sette frist for å reise skiftetvist |
| Innhold i beslutningen | Rettens beslutning skal opplyse om konsekvensene av fristoversittelse |
| Forkynnelse | Beslutningen skal forkynnes for den som skal reise tvist |
| Preklusjon | Kravet faller bort dersom fristen oversittes |
| Oppfriskning | Fristen kan oppfriskes etter reglene i tvisteloven kapittel 16 |
Arveloven – Oversikt over §§ 171-181
§ 171 Hvem som har partsevne under offentlig skifte
| Tema | Beskrivelse |
| Dødsboets partsevne | Et dødsbo under offentlig skifte har partsevne |
| Krav mot boet | Boet er part i tvister om krav mot boet |
| Krav fra arving | I tvist om krav fra en arving er de øvrige arvingene som bestrider kravet, motparter |
| Krav fra/mot tredjeperson i samme domstol | Arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, er parter i tvister med tredjepersoner som behandles av tingretten som forvalter boet |
| Krav fra/mot tredjeperson i annen domstol | Boet er part i tvister med tredjepersoner som behandles av annen domstol dersom alle arvingene og tingretten som forvalter boet, er enige om å bestride eller gjøre gjeldende kravet |
§ 172 Rettskraft
| Tema | Beskrivelse |
| Virkning | Avgjørelser under skiftet gjelder for og mot boet og alle som har interesser i boet |
| Foregrepet rettskraft | Tingretten kan bestemme at en avgjørelse skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen før avgjørelsen er rettskraftig |
§ 173 Behandling av tvist ved allmennprosess
| Tema | Beskrivelse |
| Overføring til allmennprosess | Retten kan overføre en tvist til allmennprosess dersom tvistesummen er over 125 000 kroner |
| Tredjepersons krav | Tredjeperson kan kreve overføring til allmennprosess |
| Frist for stevning | Saksøkeren gis frist til å ta ut stevning |
| Unntak fra stevningsplikt | Frist for stevning gis ikke dersom saksøkeren allerede har inngitt prosesskriv som tilfredsstiller kravene til stevning |
| Forliksrådsbehandling | Tvisten behandles ikke i forliksrådet |
| Anke | Rettens beslutning om overføring kan ikke ankes |
§ 174 Tvist om testamentarisk bestemmelse om opprettelse av en stiftelse
| Tema | Beskrivelse |
| Skiftetvist | Den som bestrider stiftelsens arverett, må reise skiftetvist |
| Frist | Retten setter frist for å reise skiftetvist |
| Virkning av fristoversittelse | Testamentets bestemmelse om stiftelsen legges til grunn dersom fristen oversittes |
| Partsevne – Gyldighet av testamentet | Den som representerer stiftelsesinteressen, er part i tvist om testamentets gyldighet |
| Partsevne – Omfang av arverett | Stiftelsen er part i tvist om omfanget av arveretten |
| Saksomkostninger | Stiftelsens ansvar for saksomkostninger forfaller etter at skiftet er avsluttet |
§ 175 Virkeområde
| Tema | Beskrivelse |
| Insolvent dødsbo | Reglene i §§ 175 til 178 gjelder for insolvente dødsbo der arvingene ikke har overtatt gjeldsansvaret |
§ 176 Prøving av krav. Omstøtelse
| Tema | Beskrivelse |
| Prøving av krav | Kravene prøves av bostyreren eller i skiftesamling |
| Konkursloven | Reglene i konkursloven § 118 gjelder tilsvarende |
| Omstøtelse | Tingretten kan avgjøre spørsmål om omstøtelse etter dekningsloven kapittel 5 |
§ 177 Rettsvern og utlegg
| Tema | Beskrivelse |
| Rettsvern | Reglene om rettsvern i konkurs gjelder tilsvarende |
| Utlegg | Det kan ikke tas utlegg i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet |
§ 178 Tvangsakkord
| Tema | Beskrivelse |
| Forslag om akkord | Arvingene eller lengstlevende ektefelle/samboer kan fremsette forslag om tvangsakkord |
| Vilkår | Arvingene må erklære at de overtar gjeldsansvaret, eller ha adgang til å overta boet til privat skifte |
| Uskifte | Lengstlevende ektefelle/samboer må ha rett til uskifte og erklære at han/hun vil benytte retten |
| Akkordforslag | Akkordforslaget må være i samsvar med konkursloven § 30 |
| Behandling av forslaget | Retten sender forslaget til kreditorene med en uttalelse |
| Avstemning | Reglene i konkursloven §§ 39 til 44 gjelder tilsvarende |
| Stadfestelse | Retten avgjør om akkorden skal stadfestes |
| Sikkerhetsstillelse | Akkorden kan bare stadfestes dersom det stilles sikkerhet for dekning av massekrav og prioriterte krav |
| Virkning av stadfestelse | Skiftebehandlingen innstilles når akkorden er stadfestet |
| Dekning av krav | Retten dekker massekrav og prioriterte krav når kjennelsen om stadfestelse er rettskraftig |
§ 179 Ikrafttredelse
| Tema | Beskrivelse |
| Ikrafttredelse | Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer |
| Ulik ikrafttredelse | De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid |
| Opphevelse av tidligere lover | Lov 21. februar 1930 om skifte og lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. oppheves |
| Videreføring av forskrifter | Forskrifter gitt i medhold av lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjelder fortsatt |
§ 180 Overgangsregler
| Tema | Beskrivelse |
| Hovedregel | Loven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse |
| Uskifte | Reglene i §§ 22 til 25 og § 37 gjelder også når arvelateren døde før lovens ikrafttredelse, dersom disposisjonen foretas eller bevissikring begjæres etter ikrafttredelsen |
| Skifte av uskiftebo | Uskiftebo etter arvelater som døde før lovens ikrafttredelse, skiftes etter den nye loven dersom lengstlevende dør eller det kreves skifte etter ikrafttredelsen |
| Testamentarisk disposisjon | Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret |
| Pliktdelsarv | Om en testamentarisk disposisjon er i strid med pliktdelsreglene, avgjøres etter §§ 50 til 55 dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse |
| Fradømmelse av arverett | Reglene i § 72 og ny § 78 a i ekteskapsloven gjelder bare når den straffbare handlingen er foretatt etter lovens ikrafttredelse |
| Avtaler om arv | Reglene i kapittel 9 gjelder når avtalen inngås eller disposisjonen foretas etter lovens ikrafttredelse |
| Skifteregler ved samlivsbrudd | Nytt kapittel 18 og endringen av § 69 i ekteskapsloven gjelder når krav om deling fremsettes etter ikrafttredelsen |
| Ytterligere overgangsregler | Departementet kan gi ytterligere overgangsregler |
§ 181 Endringer i andre lover
| Tema | Beskrivelse |
| Endringer | Bestemmelsen lister opp endringer i andre lover som følge av den nye arveloven |
| Ekteskapsloven | Endringer i ekteskapsloven om verdsettelse, naturalutlegg, tap av retten til deling av felleseie og fremgangsmåten ved deling av formuen |
| Odelsloven | Endring i odelsloven om verdsettelse av odelseiendom |
| Rettsgebyrloven | Endringer i rettsgebyrloven om gebyr for konkursbo, offentlig skifte og forberedende rettsmøte |
| Dekningsloven | Endringer i dekningsloven om dekning av begravelsesomkostninger og massekrav |
| Husstandsfellesskapsloven | Endringer i husstandsfellesskapsloven om verdsettelse, oppgjør og offentlig skifte |
| Tvangsfullbyrdelsesloven | Endring i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangsgrunnlag mot et dødsbo |
| Gravferdsloven | Endring i gravferdsloven om dekning av kommunens utgifter til gravferd |
| Tvisteloven | Endring i tvisteloven om forliksrådsbehandling i familiesaker |
| Vergemålsloven | Endringer i vergemålsloven om gaver, arveforskudd og uskifte |
| Lov om forsvunne personar | Endring i lov om forsvunne personar om tilbakeføring av arv |
| Skatteforvaltningsloven | Endring i skatteforvaltningsloven om innsyn i skatteopplysninger for avdøde |