Oversikt over artikkelen “Arv etter foreldre”
| Tema | Beskrivelse | Relevante paragrafer i arveloven |
| Slektens arverett | Reglene som bestemmer hvem som arver når det ikke finnes testament. | §§ 4–7 |
| * Første arvegangsklasse | Barn og deres etterkommere arver først. | § 4 |
| * Andre arvegangsklasse | Foreldre og deres etterkommere arver hvis det ikke er livsarvinger. | § 5 |
| * Tredje arvegangsklasse | Besteforeldre og deres etterkommere arver hvis det ikke er arvinger i første eller andre arvegangsklasse. | § 6 |
| * Fordeling etter linjer | Arven fordeles først til de ulike linjene, og deretter innenfor linjene. | §§ 4–6 |
| * Fordeling etter hoder | Arvelateren kan bestemme i testament at arven skal fordeles likt mellom alle arvingene i en arvegangsklasse. | |
| Ektefellens arverett | Reglene som bestemmer ektefellens arverett. | §§ 8–11 |
| * Ektefellens arverett i konkurranse med livsarvinger | Ektefellen arver en firedel av arven. | § 8 |
| * Ektefellens arverett i konkurranse med andre arvinger | Ektefellen arver halvparten eller hele arven, avhengig av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg. | § 9 |
| * Minstearv for ektefelle | Ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire eller seks ganger grunnbeløpet. | §§ 8–9 |
| Samboerens arverett | Reglene som bestemmer samboerens arverett. | §§ 12–13 |
| * Samboere med felles barn | Samboere med felles barn har arverett etter loven. | § 12 |
| * Samboere uten felles barn | Samboere uten felles barn kan arve etter testament. | § 13 |
| Uskifte | Reglene som gir gjenlevende ektefelle eller samboer rett til å overta hele eller deler av avdødes formue uten å skifte med arvingene. | §§ 14–39 |
| * Uskifte for ektefeller | Ektefellen kan overta felleseie og eventuelt særeie uskiftet. | §§ 14–31 |
| * Uskifte for samboere | Samboeren kan overta visse eiendeler uskiftet. | §§ 32–39 |
| Testament | Reglene om arvelaterens rett til å bestemme over arven ved testament. | §§ 40–65 |
| * Testasjonsfrihet | Arvelateren har i utgangspunktet frihet til å bestemme over arven. | § 41 |
| * Pliktdelsarv | Arvelaterens testasjonsfrihet er begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv. | § 50 |
| * Inngrep i pliktdelsarven | Loven gir arvelateren en viss adgang til å råde over pliktdelsarven. | §§ 51–55 |
| Avtaler om arv | Reglene om avtaler som kan påvirke arvefordelingen. | §§ paragrafer.no/arveloven-73–75 |
| * Avkall på arv | En arving kan fraskrive seg retten til å arve. | § 74 |
| * Avkorting av arv | Gaver og forskudd på arv kan avkortes i arven. | § 75 |
| Fordeling av arv når foreldrene ikke har arvinger | Reglene som bestemmer hvem som arver når det ikke finnes arvinger etter loven eller testament. | § 76 |
| Internasjonal arverett | Reglene som bestemmer hvilket lands lov som skal anvendes i internasjonale arvesaker. | §§ 78–82 |
Merk: Denne tabellen gir en forenklet oversikt over innholdet i artikkelen. For en mer detaljert gjennomgang av de enkelte temaene, se den fullstendige artikkelen.
Innledning
Arv etter foreldre er et tema som berører de fleste av oss på et eller annet tidspunkt i livet. Når en forelder dør, oppstår spørsmålet om hvem som skal arve, og hvordan arven skal fordeles. Norsk lov har et omfattende regelverk som regulerer disse spørsmålene, og det kan være vanskelig å navigere i dette regelverket uten juridisk bistand. Denne artikkelen gir en grundig innføring i reglene om arv etter foreldre, med fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig for et bredt publikum.
Slektens arverett
Arverett kan følge av loven (legalarv) eller av testament (testamentsarv). Dersom foreldrene ikke har opprettet testament, vil arven fordeles etter lovens arvegangsregler. Disse reglene bygger på en inndeling i tre arvegangsklasser:
Første arvegangsklasse
Første arvegangsklasse omfatter avdødes livsarvinger, det vil si avdødes barn og deres etterkommere. Arven fordeles likt mellom barna. Dersom et barn er død, går dette barnets andel av arven videre til barnets livsarvinger (barnebarn, oldebarn osv.) med lik andel på hver gren.
Andre arvegangsklasse
Dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til andre arvegangsklasse. Denne arvegangsklassen omfatter avdødes foreldre og deres etterkommere. Er foreldrene i live, arver de alt. Er en forelder død, går denne forelderens andel av arven videre til hans eller hennes livsarvinger (avdødes søsken, nevøer, nieser osv.) med lik andel på hver gren.
Tredje arvegangsklasse
Dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger i første eller andre arvegangsklasse, går arven til tredje arvegangsklasse. Denne arvegangsklassen omfatter avdødes besteforeldre og deres etterkommere. Er besteforeldrene i live, arver de alt. Er en besteforelder død, går denne besteforelderens andel av arven videre til hans eller hennes livsarvinger (avdødes tanter, onkler, søskenbarn osv.) med lik andel på hver gren. De fjerneste slektningene som tar arv etter loven, er søskenbarn.
Fordeling etter linjer
Som det fremgår av beskrivelsen av arvegangsklassene, fordeles arven i utgangspunktet etter linjer. Dette innebærer at dersom en arving i en arvegangsklasse er død, går arven videre til denne arvingens etterkommere. Arven fordeles da ikke direkte til alle arvingene i arvegangsklassen, men fordeles først til de ulike linjene, og deretter innenfor linjene.
Eksempel:
En far dør og etterlater seg to barn, A og B. A er i live, mens B er død. B etterlater seg to barn, C og D. Arven etter faren fordeles da slik:
-
A arver 50 %
-
C og D arver 25 % hver
Fordeling etter hoder
I noen tilfeller kan det være aktuelt å fordele arven etter hoder i stedet for etter linjer. Dette innebærer at arven fordeles likt mellom alle arvingene i en arvegangsklasse, uten hensyn til om noen av arvingene er etterkommere av en avdød arving.
Eksempel:
En far dør og etterlater seg to barn, A og B. A er i live, mens B er død. B etterlater seg to barn, C og D. Ved fordeling etter hoder ville arven fordeles slik:
-
A, C og D arver 33,33 % hver
Arveloven har ingen generell regel om fordeling etter hoder. Arvelateren kan imidlertid bestemme i testament at arven skal fordeles på denne måten.
Ektefellens arverett
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, vil ektefellens arverett helt eller delvis fortrenge slektens arverett. Omfanget av ektefellens arverett avhenger av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg.
Ektefellens arverett i konkurranse med livsarvinger
Dersom avdøde etterlater seg både ektefelle og livsarvinger, arver ektefellen en firedel av arven. Resten av arven fordeles mellom livsarvingene etter reglene i § 4 i arveloven.
Ektefellens arverett i konkurranse med andre arvinger
Dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, men etterlater seg andre slektsarvinger, arver ektefellen halvparten av arven. Resten av arven fordeles mellom slektsarvingene i andre arvegangsklasse etter reglene i § 5 i arveloven.
Dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger eller andre slektsarvinger, arver ektefellen hele arven.
Minstearv for ektefelle
I mindre bo har ektefellen uansett rett til en minstearv. Minstearven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp dersom avdøde etterlater seg livsarvinger. I andre tilfeller utgjør minstearven seks ganger grunnbeløpet. Ektefellens minstearv kan ikke begrenses ved testament.
Samboerens arverett
Samboere har i noen tilfeller rett til arv etter hverandre. Omfanget av samboerens arverett avhenger av om samboerne har felles barn.
Samboere med felles barn
Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne arveretten gjelder også om det er livsarvinger etter avdøde. Samboerens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Samboere uten felles barn
Samboere uten felles barn har ikke arverett etter hverandre etter loven. Arvelateren kan imidlertid bestemme i testament at samboeren skal arve. Dersom arvelateren har vært samboer med vedkommende i minst fem år, kan arvelateren i testament bestemme at samboeren skal arve inntil fire ganger grunnbeløpet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.
Uskifte
Uskifte er en ordning som gir gjenlevende ektefelle eller samboer rett til å overta hele eller deler av avdødes formue uten å skifte med arvingene.
Uskifte for ektefeller
En gjenlevende ektefelle har rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven. Den lengstlevende ektefellen har også rett til å sitte i uskifte med særeie dersom dette er bestemt i ektepakt, testament eller av giver, eller hvis arvingene samtykker.
Uskifte for samboere
Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å overta følgende av arvelaterens eiendeler uskiftet:
-
Felles bolig og innbo
-
Bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne
Samboeren kan også overta andre eiendeler uskiftet dersom dette er bestemt i testament, eller hvis arvingene samtykker.
Testament
Et testament er en skriftlig erklæring der arvelateren bestemmer hvordan arven skal fordeles.
Testasjonsfrihet
Arvelateren har i utgangspunktet frihet til å bestemme i testament hvem som skal arve, og hvor mye hver arving skal få.
Pliktdelsarv
Arvelaterens testasjonsfrihet er imidlertid begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arven, men er begrenset oppad til 25 ganger grunnbeløpet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Arvelateren kan ikke råde over pliktdelsarven ved testament med mindre det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker.
Inngrep i pliktdelsarven
Loven gir arvelateren en viss adgang til å råde over pliktdelsarven ved testament. Arvelateren kan for eksempel bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie, eller at arven skal forvaltes av fylkesmannen i en periode. Det er også adgang til å gjøre en livsarving arveløs hvis livsarvingen har begått en straffbar handling mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie.
Avtaler om arv
I noen tilfeller kan arven fordeles på en annen måte enn det som følger av lovens arvegangsregler eller av testament. Dette kan skje gjennom avtaler om arv.
Avkall på arv
En arving kan gi avkall på arv. Dette innebærer at arvingen fraskriver seg retten til å arve. Avkallet kan gis både før og etter arvefallet.
Avkorting av arv
Har en livsarving mottatt en gave eller et forskudd på arv fra arvelateren, kan dette avkortes i arven. Avkorting skjer dersom dette var satt som en betingelse for gaven eller forskuddet.
Fordeling av arv når foreldrene ikke har arvinger
Dersom foreldrene ikke etterlater seg arvinger etter loven eller etter testament, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Internasjonal arverett
Dersom arvelateren hadde sitt vanlige bosted i Norge ved dødsfallet, skal norsk arverett anvendes. Arvelateren kan imidlertid bestemme at retten til arv skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger.
Oppsummering
Arv etter foreldre er et komplekst rettsområde med mange regler og unntak. Denne artikkelen har gitt en oversikt over de mest sentrale reglene, men det kan være behov for juridisk bistand for å få avklart konkrete spørsmål.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]