Arv etter barn: Hvem arver når et barn dør?

Innledning: Den vanskelige sorgen og de praktiske spørsmålene

Å miste et barn er en av de største tragediene en familie kan oppleve. I en slik situasjon kan det være vanskelig å forholde seg til praktiske spørsmål som arv og skifte. Likevel er det viktig å ha kjennskap til de juridiske reglene som gjelder for arv etter barn, for å sikre en rettferdig og ryddig fordeling av barnets eiendeler. Denne artikkelen gir en komplett og dyptgående oversikt over arvereglene, pliktdelsarv, uskifte, testamenter og andre relevante temaer knyttet til arv etter barn.

Arveloven: En oversikt over det juridiske rammeverket

Arveloven av 14. juni 2019 (arveloven) er den sentrale loven som regulerer arv og skifte i Norge. Loven trådte i kraft 1. januar 2021 og erstattet den tidligere arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Arveloven inneholder regler om:

• Hvem som arver etter loven (legalarv)

• Hvordan arven skal fordeles

• Opprettelse, tilbakekall og endring av testamenter

• Uskifte

• Avtaler om arv

• Saker med tilknytning til utlandet

Arveloven er en omfattende lov, og det kan være vanskelig å sette seg inn i alle reglene. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av de viktigste reglene knyttet til arv etter barn, men det kan være lurt å søke juridisk bistand dersom du er usikker på hvordan reglene skal anvendes i din situasjon.

Hvem arver når et barn dør?

Når et barn dør, fordeles arven etter de samme arvegangsklassene som gjelder for andre dødsbo. Arveloven deler arvingene inn i tre klasser, og arven fordeles til den nærmeste klassen der det finnes arvinger.

Første arvegangsklasse: Barnets barn og deres etterkommere

Den første arvegangsklassen består av barnets livsarvinger, det vil si barnets barn (arvelaterens barnebarn) og deres etterkommere. Arven fordeles likt mellom barnets barn, og dersom et av disse barna er død, går arven videre til dette barnets barn (arvelaterens oldebarn), og så videre.

Eksempel: Ola dør og etterlater seg to barn, Kari og Per. Kari har to barn, mens Per har ett barn. Arven etter Ola fordeles likt mellom Kari og Per (jf. arveloven § 4). Dersom Kari dør før Ola, vil hennes to barn arve hennes del av arven, det vil si en fjerdedel hver.

Andre arvegangsklasse: Barnets foreldre og deres etterkommere

Dersom barnet ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til den andre arvegangsklassen, som består av barnets foreldre og deres etterkommere. Er begge foreldrene i live, arver de arven likt. Dersom en av foreldrene er død, går denne forelderens del av arven videre til hans eller hennes livsarvinger (jf. arveloven § 5).

Eksempel: Ola dør og etterlater seg ingen barn. Hans mor, Anne, er i live, mens hans far, Petter, er død. Petter etterlater seg et barn fra et tidligere forhold, Lars. Arven etter Ola fordeles slik at Anne arver halvparten, og Lars arver den andre halvparten.

Tredje arvegangsklasse: Besteforeldre og deres etterkommere

Dersom barnet ikke etterlater seg arvinger i første eller andre arvegangsklasse, går arven til den tredje arvegangsklassen, som består av barnets besteforeldre og deres etterkommere. Arven fordeles likt mellom besteforeldrene på mors- og farssiden, og dersom en av besteforeldrene er død, går arven videre til hans eller hennes livsarvinger. De fjerneste slektningene som kan arve etter loven, er barnets søskenbarn (jf. arveloven § 6).

Eksempel: Ola dør og etterlater seg ingen barn eller foreldre. Hans besteforeldre på mors- og farssiden er alle døde. Ola har en tante på morsiden, Marte, og en onkel på farssiden, Jens. Arven etter Ola fordeles slik at Marte arver halvparten, og Jens arver den andre halvparten.

Statens arverett: Når ingen arvinger finnes

Dersom barnet ikke etterlater seg arvinger i noen av de tre arvegangsklassene, og det heller ikke er opprettet et gyldig testament, går arven til staten (jf. arveloven § 76). Staten kan imidlertid etter søknad gi avkall på arven til fordel for slektninger eller andre som har stått arvelateren nær (jf. arveloven § 77).

Unntak fra arveretten: Når lovens hovedregler fravikes

Det finnes enkelte unntak fra arveretten, som kan føre til at arven fordeles annerledes enn det som følger av arvegangsklassene.

Fradømmelse av arverett: Alvorlige forbrytelser og konsekvenser

En person kan bli fratatt arveretten dersom vedkommende forsettlig har drept arvelateren eller en person som står foran vedkommende i arverekkefølgen, og er dømt til ubetinget fengsel for dette (jf. arveloven § 72). Dette gjelder også dersom den straffbare handlingen har ført til at arvelateren har mistet sin testasjonsevne. Fradømmelse av arverett kan også skje dersom gjerningspersonen er dømt til forvaring.

Eksempel: Anne dreper sin sønn, Ola, og blir dømt til fengsel for forsettlig drap. Anne mister da arveretten etter Ola. Dersom Anne hadde skadet Ola slik at han mistet evnen til å opprette testament, ville hun også mistet arveretten.

Uskifte: Gjenlevende ektefelle eller samboers rettigheter

Dersom den avdøde var gift eller samboer, kan den gjenlevende ektefellen eller samboeren ha rett til å sitte i uskifte med arven. Dette innebærer at arven ikke fordeles umiddelbart, men at den gjenlevende overtar boet og forvalter det inntil han eller hun dør eller det kreves skifte.

Uskifte for ektefeller:

• Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte med avdødes felleseie (jf. arveloven § 14).

• Uskifte med særeie krever samtykke fra arvingene eller at det er bestemt i ektepakt (jf. arveloven § 14).

• Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra særkullsbarna (jf. arveloven § 15).

Uskifte for samboere:

• Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk (jf. arveloven § 32).

• Uskifte med andre eiendeler krever samtykke fra arvingene eller at det er bestemt i testament (jf. arveloven § 32).

Pliktdelsarv for barn: Beskyttelse av livsarvingenes interesser

Pliktdelsarv er en del av arven som livsarvingene har krav på, og som arvelateren ikke kan frata dem ved testament. Pliktdelsarven er ment å sikre at arvelaterens nærmeste familie får en viss del av arven, uavhengig av arvelaterens ønsker.

Pliktdelsarvens omfang: To tredeler av arven, men med begrensninger

Pliktdelsarven for barn utgjør to tredeler av arven, men er begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (jf. arveloven § 50).

Eksempel: Ola dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner og to barn. Hvert av barna har krav på en pliktdelsarv på 1 million kroner. Dersom formuen hadde vært 10 millioner kroner, ville pliktdelsarven fortsatt vært 1 million kroner per barn, da dette er maksimumsbeløpet.

Disposisjoner over enkeltgjenstander: Ny fleksibilitet for arvelateren

Tidligere var arvelateren begrenset i sin rett til å testamentere bort enkeltgjenstander dersom verdien av gjenstanden oversteg den frie delen av arven. Arveloven har imidlertid innført en ny regel som gir arvelateren større fleksibilitet. Arvelateren kan nå bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, og kan også gi en livsarving rett til å arve en eiendel selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven, forutsatt at arvingen betaler det overskytende til boet (jf. arveloven § 51).

Eksempel: Ola ønsker å testamentere hytta si, som er verdt 2 millioner kroner, til sin sønn, Per. Ola har en formue på 3 millioner kroner og to barn. Tidligere ville ikke dette vært mulig, da hyttas verdi oversteg den frie delen av arven. Etter den nye regelen kan Ola testamentere hytta til Per, forutsatt at Per betaler 500 000 kroner til boet (slik at søsteren hans får sin pliktdelsarv på 1 million kroner).

Særlige bestemmelser: Særeie, båndlegging og arveløsgjøring

Arveloven inneholder en rekke særlige bestemmelser som gir arvelateren adgang til å råde over pliktdelsarven på bestemte måter.

Særeie: Beskyttelse av arven i et fremtidig ekteskap

Arvelateren kan bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie (jf. arveloven § 52). Dette innebærer at arven holdes utenfor delingen av felleseie dersom livsarvingen senere gifter seg. Arvelateren kan også bestemme at særeiet skal omdannes til felleseie ved livsarvingens død, eller at livsarvingens ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særeiearven.

Båndlegging: Tidsbegrenset rådighetsbegrensning for unge arvinger

Arvelateren kan bestemme at livsarvingens råderett over pliktdelsarven skal være begrenset frem til livsarvingen fyller 25 år (jf. arveloven § 53). Dette kan for eksempel være aktuelt dersom arvelateren er bekymret for at livsarvingen ikke er moden nok til å forvalte en større formue. Båndleggingen kan ikke omfatte avkastningen av arven, som skal utbetales til livsarvingen etter hvert som den opptjenes.

Arveløsgjøring: Når livsarvingen mister retten til arv

Arvelateren kan bestemme at en livsarving ikke skal arve pliktdelsarv dersom livsarvingen har gjort seg skyldig til straff for et alvorlig lovbrudd mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie (jf. arveloven § 55). Et slikt testament må stadfestes av Kongen (delegert til Statens sivilrettsforvaltning).

Forloddsrett for barn: Ekstra beskyttelse for uforsørgede barn

Barn av arvelateren som arvelateren fortsatt forsørget da han eller hun døde, har rett til en sum av boet til å sikre livsopphold og utdanning (jf. arveloven § 56). Denne retten kan ikke begrenses ved testament.

Testament: Arvelaterens mulighet til å bestemme arvefordelingen

Arvelateren kan i et testament bestemme hvordan arven skal fordeles. Testamentet må oppfylle visse formkrav for å være gyldig.

Formkrav: Strenge regler for å sikre testamentets gyldighet

Arveloven stiller strenge formkrav til testamenter for å sikre at testamentet er et reelt uttrykk for arvelaterens vilje, og for å forhindre forfalskninger og misbruk.

Vitnetestamentet: Den tradisjonelle formen for testament

Den vanligste formen for testament er vitnetestamentet (jf. arveloven § 42). For at et vitnetestament skal være gyldig, må følgende krav være oppfylt:

• Testamentet skal være skriftlig.

• Testator skal underskrive testamentet.

• To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede.

• Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.

• Vitnene skal ha fylt 18 år, være habile (ikke ha en nær tilknytning til arvingene) og ikke være i en tilstand som gjør dem ute av stand til å forstå betydningen av å være testamentsvitne.

Nødtestament: Unntak fra formkravene i nødsituasjoner

I nødsituasjoner, for eksempel ved plutselig sykdom eller ulykke, kan det opprettes et nødtestament (jf. arveloven § 46). Et nødtestament kan opprettes på to måter:

• Muntlig testament med to vitner: Testator erklærer sin siste vilje muntlig for to vitner som er til stede sammen. Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig.

• Skriftlig testament uten vitner: Testator skriver og underskriver testamentet selv, uten vitner.

Et nødtestament er bare gyldig i tre måneder etter at nødssituasjonen har opphørt.

Notartestament: En ny mulighet for å sikre testamentets gyldighet

Arveloven har innført en ny mulighet for å opprette testament, notartestamentet (jf. arveloven § 34). Et notartestament opprettes ved at testator underskriver eller vedkjenner seg testamentet for tingretten. Notaren skal i en påtegning på testamentet bekrefte testators identitet, oppgi tid og sted for notarialforretningen, vurdere om testator er ved sans og samling, oppgi hvem som er til stede under notarialforretningen, og nevne andre forhold som kan ha betydning for gyldigheten av testamentet. Notartestamentet skal registreres og oppbevares i tingretten.

Ugyldige testamentariske disposisjoner: Når testamentet settes til side

Et testament kan være ugyldig av flere grunner.

Ugyldighet på grunn av formfeil: Brudd på lovens strenge krav

Et testament er ugyldig dersom det ikke oppfyller formkravene i arveloven (jf. arveloven § 41). Dette gjelder både for vitnetestamenter, nødtestamenter og notartestamenter.

Ugyldighet på grunn av testators sinnstilstand: Manglende evne til å råde

Et testament er ugyldig dersom testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen (jf. arveloven § 41).

Ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator: Tvang, svik og utilbørlig påvirkning

Et testament er ugyldig dersom det er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, for eksempel ved misbruk av testators manglende dømmekraft, svakhetstilstand eller avhengige stilling (jf. arveloven § 45).

Ugyldighet på grunn av testamentets innhold: Strid med lov eller ærbarhet

Et testament er ugyldig dersom det strider mot lov eller ærbarhet (jf. arveloven § 45). Dette kan for eksempel være tilfelle dersom testamentet inneholder bestemmelser som er diskriminerende eller umoralske.

Tilbakekall og endring av testament: Arvelaterens rett til å ombestemme seg

Testator kan tilbakekalle eller endre testamentet sitt når som helst, forutsatt at han eller hun fortsatt har testasjonsevne (jf. arveloven § 47). Tilbakekall eller endring av testament må skje i testaments form, det vil si at det må oppfylle de samme formkravene som gjelder for opprettelse av testament. Hele testamentet kan imidlertid tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes (jf. arveloven § 48).

Arvepakter: Bindende avtaler om arvefordelingen

En arvepakt er en avtale der testator binder seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament (jf. arveloven § 49). Arvepakter må oppfylle de samme formkravene som gjelder for testamenter.

Felles testamenter og gjensidige testamenter: Særregler for felles disposisjoner

Felles testamenter er testamenter som er opprettet av to eller flere personer i samme dokument. Gjensidige testamenter er testamenter som er opprettet av to eller flere personer til fordel for hverandre. Arveloven inneholder særlige regler om tilbakekall og endring av felles testamenter og gjensidige testamenter, samt supplerende tolkningsregler (jf. arveloven §§ 60-62).

Registrering og oppbevaring av testamenter: Sikkerhet og tilgjengelighet

Testator kan levere testamentet til oppbevaring og registrering hos tingretten (jf. arveloven § 63). Dette er et tilbud til dem som ønsker en sikker oppbevaring av testamentet og en trygghet for at testamentet blir lagt frem etter at de er døde. Testamentet skal innleveres i original, og testator skal ved innleveringen oppgi navn og fødselsnummer. Testamentet kan leveres i lukket omslag, og testator kan kreve at det oppbevares slik. Testator kan få testamentet tilbake ved å møte opp personlig ved enhver tingrett eller ved å bruke advokat.

Bortkommet testament: Når testamentet ikke kan finnes

Dersom det kan sannsynliggjøres at testator har opprettet et gyldig testament, men testamentet ikke kan finnes etter testators død, skal testamentet likevel gjelde dersom innholdet kan bringes på det rene (jf. arveloven § 64). Testamentet legges imidlertid ikke til grunn dersom det mest trolig er tilbakekalt.

Avtaler om arv: Fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov

I tillegg til testament kan arvefordelingen påvirkes av avtaler mellom arvelateren og arvingene.

Arvingens råderett over fremtidig og falt arv: Begrensninger og muligheter

En arving kan ikke uten videre råde over fremtidig arv, det vil si arv som arvingen forventer å motta etter en arvelater som fortsatt lever (jf. arveloven § 73). Etter arvefallet kan arvingen imidlertid råde over arven, men arvingen kan ikke overføre rettighetene som tilkommer en arving under skiftet, på annen måte enn ved å gi avkall på arven. Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv.

Avkall på arv: Arvingens rett til å frasi seg arven

En arving kan gi avkall på sin rett til arv, både før og etter arvefallet (jf. arveloven § 74). Arven fordeles da som om arvingen var død før arvelateren. Avkall på arv kan være aktuelt av flere grunner, for eksempel:

• Arvingen ønsker ikke å arve.

• Arvingen ønsker at arven skal gå til andre arvinger, for eksempel egne barn.

• Arvingen ønsker å unngå at arven skal inngå i et uskiftet bo.

Avkorting av arv: Utjevning av gaver og forskudd på arv

Dersom en livsarving har mottatt en betydelig gave eller et forskudd på arv fra arvelateren, kan dette avkortes i arvingens arv (jf. arveloven § 75). Avkorting skjer bare dersom det var satt som en betingelse for gaven.

Eksempel: Ola gir sin sønn, Per, en gave på 500 000 kroner, med den betingelse at gaven skal avkortes i Pers arv. Ola dør senere og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner og to barn. Per vil da få en arv på 1 million kroner etter avkorting (1,5 millioner kroner minus 500 000 kroner).

Samtidige dødsfall og ukjent dødsrekkefølge: Hvem arver når dødsrekkefølgen er uklar?

Dersom en arving og en arvelater dør samtidig eller med ukjent dødsrekkefølge, skal arvelateren regnes for å ha overlevd arvingen (jf. arveloven § 67). Dette innebærer at arvingen ikke arver, og at arven i stedet går til arvelaterens øvrige arvinger.

Eksempel: Ola og hans sønn, Per, omkommer i en bilulykke. Det er uklart hvem av dem som døde først. Ola skal da regnes for å ha overlevd Per, og Pers barn vil arve etter Ola.

Saker med tilknytning til utlandet: Internasjonale aspekter ved arv

I et stadig mer globalisert samfunn er det ikke uvanlig at arveoppgjør har tilknytning til flere land. Arveloven inneholder regler om internasjonal skiftekompetanse, lovvalg og anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør.

Internasjonal skiftekompetanse: Hvilken domstol behandler arveoppgjøret?

Hovedregelen er at skifte av dødsbo skal foretas i den staten der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet (jf. arveloven § 85). Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen, for eksempel dersom arvelateren var norsk statsborger eller hadde alminnelig verneting i Norge.

Lovvalg: Hvilket lands arverett skal anvendes?

Hovedregelen er at arveretten i den staten der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, skal anvendes (jf. arveloven § 78). Arvelateren kan imidlertid velge å la arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger, anvendes (jf. arveloven § 79).

Anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør: Gyldighet i Norge

Utenlandske skifteoppgjør anerkjennes i Norge dersom de er i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper i norsk rett (jf. arveloven § 81). Dette innebærer at et utenlandsk skifteoppgjør ikke vil bli anerkjent dersom det strider mot for eksempel norske regler om pliktdelsarv.

Oppsummering: Viktige punkter og behov for juridisk bistand

Arv etter barn er et komplekst tema, og det er viktig å ha kjennskap til de juridiske reglene som gjelder. Denne artikkelen har gitt en omfattende oversikt over de viktigste reglene, men det kan være lurt å søke juridisk bistand dersom du er usikker på hvordan reglene skal anvendes i din situasjon. En advokat kan hjelpe deg med å:

• Kartlegge arvingene og deres arverettigheter

• Vurdere om det er grunnlag for å bestride et testament

• Bistå med å gjennomføre et privat skifte

• Kreve offentlig skifte

• Ivareta dine interesser i en skiftetvist

Ved å søke juridisk bistand kan du sikre at arveoppgjøret blir gjennomført på en korrekt og ryddig måte, og at dine rettigheter blir ivaretatt.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]